Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Sakarja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

Forrige kapittelNeste kapittel

Guds dom over Israels fiender
9Et budskap.
        
           Herrens ord er i landet Hadrak,
          i Damaskus har det sin bolig,
          for menneskene og alle Israels stammer
          vender blikket mot Herren.
          
   
 2 Slik også med nabolandet Hamat,
          og Tyros og Sidon, med all deres visdom.
          
   
 3 Tyros bygde seg en festning,
          hauget opp sølv som jord
          og gull som søle i gaten.
          
   
 4 Se, Herren vil innta byen
          og slå styrkene hennes på sjøen.
          Byen skal fortæres av ild.
          
   
 5 Asjkalon skal se det og frykte,
          Gaza skal vri seg i smerte,
          Ekron også, for hennes håp blir til skamme.
          Gaza skal miste sin konge,
          i Asjkalon skal ingen bo.
          
   
 6 Det skal bo blandingsfolk i Asjdod.
          Jeg gjør ende på filisternes stolthet.
          
   
 7 Jeg skal fjerne blodet de har i munnen,
          det motbydelige de tygger på.
          Men de som blir igjen,
          skal tilhøre vår Gud
          og være som en slekt i Juda.
          Med Ekron skal det gå som med jebusittene.
          
   
 8 Jeg skal slå leir omkring mitt hus
          til vern mot dem som rykker fram og tilbake.
          Aldri mer skal en undertrykker
          rykke fram mot dem.
          For nå har jeg sett det med egne øyne.

Fredskongen på Sion
     9 Bryt ut i jubel, datter Sion!
          Rop av glede, datter Jerusalem!
          Se, din konge kommer til deg,
          rettferdig og rik på seier,
          fattig er han og rir på et esel,
          på en eselfole.
          
   
10 Jeg skal gjøre ende på vognene i Efraim
          og hestene i Jerusalem,
          krigsbuen skal brytes i stykker.
          Han skal forkynne fred for folkeslagene,
          hans velde skal nå fra hav til hav,
          fra Storelven til jordens ender.

Herren skal verne sitt folk
    11 Og du, i kraft av blodpakten med deg
          setter jeg fangene dine fri
          fra brønnen uten vann.
          
   
12 Vend hjem til borgen,
          dere fanger som har håp!
          I dag forkynner jeg:
          Jeg gir deg dobbelt igjen.
          
   
13 For jeg spenner Juda som en bue
          og legger Efraim på som pil.
          Jeg skal slynge dine sønner, Sion,
          mot dine sønner, Javan.
          Jeg gjør deg lik sverdet til en kriger.
          
   
14 Herren skal vise seg for dem,
          hans pil skyte ut som lynet.
          Herren Gud skal blåse i hornet
          og fare fram i en stormvind fra sør.
          
   
15 Herren over hærskarene skal være skjold for dem.
          Slyngesteinene skal fortære og tvinge i kne,
          drikke blod som om det var vin,
          fylt som offerskåler, tilsmurt som alterhjørner.
          
   
16 Herren deres Gud skal berge dem den dagen,
          hans folk skal være som en saueflokk.
          Som kronjuveler skal de funkle over hans land.
          
   
17 Hvor godt og vakkert det er!
          Korn og ny vin
          får gutter og jenter til å blomstre.
Forrige kapittelNeste kapittel

19. januar 2022

Dagens bibelord

Kolossarane 2,16–23

Les i nettbibelen

16Så lat då ingen dømma dykk når det gjeld mat og drikke, høgtider, nymånedagar eller sabbatsdagar. 17Dette er berre skuggen av det som skulle koma, men kroppen høyrer Kristus til. ... Vis hele teksten

16Så lat då ingen dømma dykk når det gjeld mat og drikke, høgtider, nymånedagar eller sabbatsdagar. 17Dette er berre skuggen av det som skulle koma, men kroppen høyrer Kristus til. 18Lat ikkje dei som vil driva med sjølvfornekting og engledyrking, røva sigersprisen frå dykk. Dei går heilt opp i sine eigne syn, og utan grunn blæs dei seg opp av tankar som kjem frå deira eige kjøt og blod, 19og held ikkje fast på han som er hovudet. Ut frå han veks heile kroppen med ein vokster som er av Gud, og blir halden oppe og bunden saman av alle sener og band. 20Når de med Kristus har døydd bort frå grunnkreftene i verda, korleis kan de då leva slik ein gjer i verda, og følgja bod som 21«ta ikkje», «smak ikkje», «rør ikkje»? 22Dette er berre menneskelege bod og lærdomar om ting som er meinte til å brukast og gå til grunne. 23Rett nok har slikt ord på seg for å vera visdom, både sjølvlaga gudsdyrking, sjølvfornekting og mishandling av kroppen. Men det er ingen ting verdt, det tener berre til å gjera kjøtet vårt til lags.