Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Sakarja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Guds dom over Israels fiender
9Et budskap.
        
           Herrens ord er i landet Hadrak,
          i Damaskus har det sin bolig,
          for menneskene og alle Israels stammer
          vender blikket mot Herren.
          
   
 2 Slik også med nabolandet Hamat,
          og Tyros og Sidon, med all deres visdom.
          
   
 3 Tyros bygde seg en festning,
          hauget opp sølv som jord
          og gull som søle i gaten.
          
   
 4 Se, Herren vil innta byen
          og slå styrkene hennes på sjøen.
          Byen skal fortæres av ild.
          
   
 5 Asjkalon skal se det og frykte,
          Gaza skal vri seg i smerte,
          Ekron også, for hennes håp blir til skamme.
          Gaza skal miste sin konge,
          i Asjkalon skal ingen bo.
          
   
 6 Det skal bo blandingsfolk i Asjdod.
          Jeg gjør ende på filisternes stolthet.
          
   
 7 Jeg skal fjerne blodet de har i munnen,
          det motbydelige de tygger på.
          Men de som blir igjen,
          skal tilhøre vår Gud
          og være som en slekt i Juda.
          Med Ekron skal det gå som med jebusittene.
          
   
 8 Jeg skal slå leir omkring mitt hus
          til vern mot dem som rykker fram og tilbake.
          Aldri mer skal en undertrykker
          rykke fram mot dem.
          For nå har jeg sett det med egne øyne.

Fredskongen på Sion
     9 Bryt ut i jubel, datter Sion!
          Rop av glede, datter Jerusalem!
          Se, din konge kommer til deg,
          rettferdig og rik på seier,
          fattig er han og rir på et esel,
          på en eselfole.
          
   
10 Jeg skal gjøre ende på vognene i Efraim
          og hestene i Jerusalem,
          krigsbuen skal brytes i stykker.
          Han skal forkynne fred for folkeslagene,
          hans velde skal nå fra hav til hav,
          fra Storelven til jordens ender.

Herren skal verne sitt folk
    11 Og du, i kraft av blodpakten med deg
          setter jeg fangene dine fri
          fra brønnen uten vann.
          
   
12 Vend hjem til borgen,
          dere fanger som har håp!
          I dag forkynner jeg:
          Jeg gir deg dobbelt igjen.
          
   
13 For jeg spenner Juda som en bue
          og legger Efraim på som pil.
          Jeg skal slynge dine sønner, Sion,
          mot dine sønner, Javan.
          Jeg gjør deg lik sverdet til en kriger.
          
   
14 Herren skal vise seg for dem,
          hans pil skyte ut som lynet.
          Herren Gud skal blåse i hornet
          og fare fram i en stormvind fra sør.
          
   
15 Herren over hærskarene skal være skjold for dem.
          Slyngesteinene skal fortære og tvinge i kne,
          drikke blod som om det var vin,
          fylt som offerskåler, tilsmurt som alterhjørner.
          
   
16 Herren deres Gud skal berge dem den dagen,
          hans folk skal være som en saueflokk.
          Som kronjuveler skal de funkle over hans land.
          
   
17 Hvor godt og vakkert det er!
          Korn og ny vin
          får gutter og jenter til å blomstre.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

28. januar 2023

Dagens bibelord

Lukas 17,11–19

Les i nettbibelen

11På reisen til Jerusalem dro Jesus gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea. 12Da han var på vei inn i en landsby, kom ti spedalske menn imot ham. De ble stående langt unna 13og ropte: «Jesus, mester, ha barmhjertighet med oss!» ... Vis hele teksten

11På reisen til Jerusalem dro Jesus gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea. 12Da han var på vei inn i en landsby, kom ti spedalske menn imot ham. De ble stående langt unna 13og ropte: «Jesus, mester, ha barmhjertighet med oss!» 14Han så dem og sa: «Gå og vis dere for prestene!» Og mens de var på vei dit, ble de rene. 15Men én av dem kom tilbake da han merket at han var blitt frisk. Han lovpriste Gud med høy røst, 16kastet seg ned for Jesu føtter med ansiktet mot jorden og takket ham. Denne mannen var en samaritan. 17Jesus sa: «Ble ikke alle ti rene? Hvor er da de ni? 18Var det ingen andre enn denne fremmede som vendte tilbake for å gi Gud æren?» 19Og han sa til ham: «Reis deg og gå! Din tro har frelst deg.»

Dagens bibelord

Lukas 17,11–19

Les i nettbibelen

11Medan Jesus var på vegen til Jerusalem, drog han gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea. 12Då han skulle gå inn i ein landsby, kom det ti spedalske menn imot han. Dei vart ståande langt unna 13og ropa: «Jesus, meister, miskunna deg over oss!» ... Vis hele teksten

11Medan Jesus var på vegen til Jerusalem, drog han gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea. 12Då han skulle gå inn i ein landsby, kom det ti spedalske menn imot han. Dei vart ståande langt unna 13og ropa: «Jesus, meister, miskunna deg over oss!» 14Han såg dei og sa: «Gå og vis dykk for prestane!» Og medan dei var på veg dit, vart dei reine. 15Ein av dei kom tilbake då han såg han hadde vorte frisk. Han lova Gud med høg røyst, 16kasta seg ned for Jesu føter med andletet mot jorda og takka han. Denne mannen var ein samaritan. 17Då sa Jesus: «Vart dei ikkje reine alle ti? Kvar er så dei ni? 18Var det ingen annan enn denne framande som kom tilbake og ville gje Gud æra?» 19Og han sa til mannen: «Reis deg og gå! Trua di har frelst deg.»

Dagens bibelord

Lukas 17,11–19

Les i nettbibelen

11Go Jesus lei vádjoleamen Jerusalema guvlui, de son manai Samaria ja Galilea rádjeguovlluid bokte. 12Go son lei mannamin muhtun gillái, de su ovddal bohte logi spihtálačča. Sii bisánedje dobbelii 13ja čurvo: “Jesus, oahpaheaddji, árpmit min!” ... Vis hele teksten

11Go Jesus lei vádjoleamen Jerusalema guvlui, de son manai Samaria ja Galilea rádjeguovlluid bokte. 12Go son lei mannamin muhtun gillái, de su ovddal bohte logi spihtálačča. Sii bisánedje dobbelii 13ja čurvo: “Jesus, oahpaheaddji, árpmit min!” 14Go Jesus oinnii sin, de son celkkii: “Mannet čájehit iežadet báhpaide.” Go sii ledje mannamin, de sii buhtásmuvve. 15Go okta sis oinnii ahte lea buorránan, de son jorggihii ruoktot. Son máinnui Ipmila alla jienain, 16luoitádii Jesusa julggiid ovdii ja giitalii su. Dát olmmái lei samarialaš. 17Jesus jearai: “Eaigo buot logis buhtásmuvvan? Gos dat ovccis leat? 18Dušše dát vieris olmmošgo máhcai rámidit Ipmila?” 19Ja son celkkii olbmái: “Čuožžil ja mana. Du osku lea beastán du.”