Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >
104Velsign Herren, min sjel!
          Stor er du, Herre, min Gud!
          Du har kledd deg i høyhet og herlighet.
          
   
 2 Du svøper lyset om deg som en kappe,
          du spenner himmelen ut som en teltduk.
          
   
 3 Han tømrer sine høye saler i vannet.
          Han gjør skyer til sin vogn
          og farer fram på vindens vinger.
          
   
 4 Han gjør vindene til sine engler
          og flammende ild til sine tjenere.
          
   
 5 Han grunnla jorden på dens søyler,
          aldri i evighet skal den rokkes.
          
   
 6 Dypet dekket den som en kappe,
          vannet sto over fjellene.
          
   
 7 Da du truet, rømte det,
          det flyktet for lyden av din torden,
          
   
 8 over fjell og ned i daler,
          til stedet du hadde fastsatt.
          
   
 9 Du satte en grense det ikke går over,
          det skal aldri mer dekke jorden.
          
   
10 Du lar kilder velle fram i dalene
          så bekker renner mellom fjellene.
          
   
11 De gir drikke til alle dyr på marken,
          ville esler får slukke tørsten.
          
   
12 Der finner fuglene under himmelen bolig,
          de synger mellom greinene.
          
   
13 Han vanner fjellene fra sin høye sal.
          Jorden mettes med frukten av din gjerning.
          
   
14 Du lar gresset spire fram for feet
          og vekster til nytte for mennesket.
          Du lar brødet komme fra jorden,
          
   
15 vinen gir mennesket glede.
          Du lar ansiktet skinne av olje,
          brødet gir mennesket styrke.
          
   
16 Herrens trær får slukke tørsten,
          sedrene på Libanon, som han har plantet.
          
   
17 Der bygger fuglene rede,
          i sypressen har storken sitt hus.
          
   
18 De høye fjellene har steinbukken fått,
          klippene gir grevlingen ly.
          
   
19 Han skapte månen til å vise tidene,
          og solen, som vet når den skal gå ned.
          
   
20 Du sender mørke, og natten kommer.
          Da myldrer de fram, alle dyr i skogen.
          
   
21 Unge løver brøler etter bytte,
          de krever sin føde fra Gud.
          
   
22 Solen står opp, de vender tilbake
          og legger seg i sine huler.
          
   
23 Da går mennesket ut til sin gjerning
          og arbeider til kvelden kommer.
          
   
24 Herre, hvor mange dine gjerninger er!
          Og alle har du gjort med visdom,
          jorden er full av det du bærer fram.
          
   
25 Her er havet, stort og vidt,
          med en talløs vrimmel av dyr, både små og store.
          
   
26 Der stevner skipene fram,
          der er Leviatan, som du har skapt til å leke med.
          
   
27 Alle venter på deg,
          at du skal gi dem mat i rett tid.
          
   
28 Du gir, og de sanker,
          du åpner hånden, og de blir mettet med det gode.
          
   
29 Du skjuler ansiktet, og de blir grepet av redsel,
          du tar livsånden fra dem, de dør
          og blir til støv igjen.
          
   
30 Du sender ut din Ånd, og de blir skapt,
          du gjør jorden ny.
          
   
31 Måtte Herrens ære vare evig
          og Herren glede seg over sine gjerninger!
          
   
32 Han ser på jorden, og den skjelver,
          han rører ved fjellene, og de står i røyk.
          
   
33 Jeg vil synge for Herren hele mitt liv,
          spille for min Gud så lenge jeg er til.
          
   
34 Måtte ordene mine gjøre ham glad!
          Jeg vil glede meg i Herren.
          
   
35 La synderne forsvinne fra jorden
          og ingen urettferdige finnes mer!
          Velsign Herren, min sjel!
          Halleluja!
< Forrige kapittelNeste kapittel >

29. november 2022

Dagens bibelord

Åpenbaringen 21,1–5

Les i nettbibelen

1Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. ... Vis hele teksten

1Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 3Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. 4Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» 5Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.»

Dagens bibelord

Openberringa 21,1–5

Les i nettbibelen

1Og eg såg ein ny himmel og ei ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet var ikkje meir. 2Og eg såg den heilage byen, det nye Jerusalem, koma ned frå himmelen, frå Gud, gjord i stand lik ei brur som er pynta for sin brudgom. ... Vis hele teksten

1Og eg såg ein ny himmel og ei ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet var ikkje meir. 2Og eg såg den heilage byen, det nye Jerusalem, koma ned frå himmelen, frå Gud, gjord i stand lik ei brur som er pynta for sin brudgom. 3Og eg høyrde frå trona ei høg røyst som sa: «Sjå, Guds bustad er hos menneska. Han skal bu hos dei, og dei skal vera hans folk, og Gud sjølv skal vera hos dei. Han skal vera deira Gud. 4Han skal tørka kvar tåre frå auga deira, og døden skal ikkje vera meir, og ikkje sorg og ikkje skrik og ikkje pine. For det som ein gong var, er borte.» 5Han som sit på trona, sa: «Sjå, eg gjer alle ting nye!» Og han sa: «Skriv det opp! For desse orda er pålitelege og sanne.»

Dagens bibelord

Johannes' openberring 21,1–5

Les i nettbibelen

1Ja mun oidnen ođđa almmi ja ođđa eatnama. Ovddit albmi ja ovddit eanan ledje jávkan, iige áhpi lean šat. 2Mun oidnen go bassi gávpot, ođđa Jerusalem, bođii vuolás almmis Ipmila luhtte, ráhkaduvvon nugo moarsi gii lea čiŋahuvvon irgásis. ... Vis hele teksten

1Ja mun oidnen ođđa almmi ja ođđa eatnama. Ovddit albmi ja ovddit eanan ledje jávkan, iige áhpi lean šat. 2Mun oidnen go bassi gávpot, ođđa Jerusalem, bođii vuolás almmis Ipmila luhtte, ráhkaduvvon nugo moarsi gii lea čiŋahuvvon irgásis. 3Ja mun gullen truvnnus alla jiena mii celkkii: “Geahča, Ipmila goahti olbmuid gaskkas! Son ássá sin gaskkas, ja sii šaddet su álbmogin. Ipmil ieš lea sin luhtte. 4Son sihkku sin čalmmiin juohke gatnjala. Jápmin ii leat šat, ii moraš, bárgun iige váivi. Buot mii lei ovdal, lea jávkan.” 5Son gii čohkká truvnnus, celkkii: “Geahča, mun dagan buot ođasin.” Son celkkii: “Čále, dát leat luohtehahtti ja duohta sánit.”