Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >
104Velsign Herren, min sjel!
          Stor er du, Herre, min Gud!
          Du har kledd deg i høyhet og herlighet.
          
   
 2 Du svøper lyset om deg som en kappe,
          du spenner himmelen ut som en teltduk.
          
   
 3 Han tømrer sine høye saler i vannet.
          Han gjør skyer til sin vogn
          og farer fram på vindens vinger.
          
   
 4 Han gjør vindene til sine engler
          og flammende ild til sine tjenere.
          
   
 5 Han grunnla jorden på dens søyler,
          aldri i evighet skal den rokkes.
          
   
 6 Dypet dekket den som en kappe,
          vannet sto over fjellene.
          
   
 7 Da du truet, rømte det,
          det flyktet for lyden av din torden,
          
   
 8 over fjell og ned i daler,
          til stedet du hadde fastsatt.
          
   
 9 Du satte en grense det ikke går over,
          det skal aldri mer dekke jorden.
          
   
10 Du lar kilder velle fram i dalene
          så bekker renner mellom fjellene.
          
   
11 De gir drikke til alle dyr på marken,
          ville esler får slukke tørsten.
          
   
12 Der finner fuglene under himmelen bolig,
          de synger mellom greinene.
          
   
13 Han vanner fjellene fra sin høye sal.
          Jorden mettes med frukten av din gjerning.
          
   
14 Du lar gresset spire fram for feet
          og vekster til nytte for mennesket.
          Du lar brødet komme fra jorden,
          
   
15 vinen gir mennesket glede.
          Du lar ansiktet skinne av olje,
          brødet gir mennesket styrke.
          
   
16 Herrens trær får slukke tørsten,
          sedrene på Libanon, som han har plantet.
          
   
17 Der bygger fuglene rede,
          i sypressen har storken sitt hus.
          
   
18 De høye fjellene har steinbukken fått,
          klippene gir grevlingen ly.
          
   
19 Han skapte månen til å vise tidene,
          og solen, som vet når den skal gå ned.
          
   
20 Du sender mørke, og natten kommer.
          Da myldrer de fram, alle dyr i skogen.
          
   
21 Unge løver brøler etter bytte,
          de krever sin føde fra Gud.
          
   
22 Solen står opp, de vender tilbake
          og legger seg i sine huler.
          
   
23 Da går mennesket ut til sin gjerning
          og arbeider til kvelden kommer.
          
   
24 Herre, hvor mange dine gjerninger er!
          Og alle har du gjort med visdom,
          jorden er full av det du bærer fram.
          
   
25 Her er havet, stort og vidt,
          med en talløs vrimmel av dyr, både små og store.
          
   
26 Der stevner skipene fram,
          der er Leviatan, som du har skapt til å leke med.
          
   
27 Alle venter på deg,
          at du skal gi dem mat i rett tid.
          
   
28 Du gir, og de sanker,
          du åpner hånden, og de blir mettet med det gode.
          
   
29 Du skjuler ansiktet, og de blir grepet av redsel,
          du tar livsånden fra dem, de dør
          og blir til støv igjen.
          
   
30 Du sender ut din Ånd, og de blir skapt,
          du gjør jorden ny.
          
   
31 Måtte Herrens ære vare evig
          og Herren glede seg over sine gjerninger!
          
   
32 Han ser på jorden, og den skjelver,
          han rører ved fjellene, og de står i røyk.
          
   
33 Jeg vil synge for Herren hele mitt liv,
          spille for min Gud så lenge jeg er til.
          
   
34 Måtte ordene mine gjøre ham glad!
          Jeg vil glede meg i Herren.
          
   
35 La synderne forsvinne fra jorden
          og ingen urettferdige finnes mer!
          Velsign Herren, min sjel!
          Halleluja!
< Forrige kapittelNeste kapittel >

04. desember 2022

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? ... Vis hele teksten

1La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? 3Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. 4Og dit jeg går, vet dere veien.» 5Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» 6Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. 7Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.» 8Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: ‘Vis oss Far’? 10Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger. 11Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld. 12Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerningene jeg gjør, ja, enda større gjerninger, for jeg går til Far. 13Og det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre, så Faderen skal bli æret gjennom Sønnen. 14Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1Lat ikkje hjartet dykkar uroast! Tru på Gud og tru på meg! 2I huset til Far min er det mange rom. Var det ikkje slik, hadde eg då sagt dykk at eg går og vil gjera klar ein stad til dykk? ... Vis hele teksten

1Lat ikkje hjartet dykkar uroast! Tru på Gud og tru på meg! 2I huset til Far min er det mange rom. Var det ikkje slik, hadde eg då sagt dykk at eg går og vil gjera klar ein stad til dykk? 3Og når eg har gått og gjort klar ein stad til dykk, kjem eg att og tek dykk til meg, så de skal vera der eg er. 4Og dit eg går, veit de vegen.» 5Tomas seier til han: «Herre, vi veit ikkje kvar du går; korleis kan vi då vita vegen?» 6Jesus seier: «Eg er vegen, sanninga og livet. Ingen kjem til Far utan gjennom meg. 7Har de kjent meg, skal de òg kjenna Far min. Frå no av kjenner de han og har sett han.» 8Filip seier til han: «Herre, syn oss Far, det er nok for oss.» 9Jesus svarar: «No har eg vore så lang ei tid saman med dykk, og du kjenner meg ikkje, Filip? Den som har sett meg, har sett Far. Korleis kan du då seia: ‘Syn oss Far’? 10Trur du ikkje at eg er i Far og Far i meg? Dei ord eg talar til dykk, har eg ikkje frå meg sjølv; det er Far som er i meg og gjer sine gjerningar. 11Tru meg: Eg er i Far og Far i meg. Om ikkje for anna, så tru det for gjerningane skuld. 12Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Den som trur på meg, skal gjera dei gjerningane som eg gjer, ja, større gjerningar enn dei, for eg går til Far. 13Og det de bed om i mitt namn, vil eg gjera, så Faderen skal bli herleggjord gjennom Sonen. 14Bed de meg om noko i mitt namn, så skal eg gjera det.

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1Allos din váibmu lehko leabuheapme. Oskot Ipmilii ja oskot munnje. 2Mu Áhči viesus leat ollu lanjat. Dajašingo mun muđui ahte manan gárvvistit didjiide saji? ... Vis hele teksten

1Allos din váibmu lehko leabuheapme. Oskot Ipmilii ja oskot munnje. 2Mu Áhči viesus leat ollu lanjat. Dajašingo mun muđui ahte manan gárvvistit didjiide saji? 3Mun manan gárvvistit didjiide saji, muhto boađán fas ruoktot ja vieččan din lusan, vai dii lehpet doppe gos mun lean. 4Ja dii gal diehtibehtet geainnu dohko gosa mun manan.” 5Tomas dajai sutnje: “Hearrá, eat mii dieđe gosa don manat. Mo mii de sáhttit diehtit geainnu?” 6Jesus vástidii: “Mun lean geaidnu, duohtavuohta ja eallin. Ii oktage boađe Áhči lusa muđui go mu bokte. 7Jos dii dovdabehtet mu, de oahppabehtet dovdat maiddái mu Áhči. Dii dovdabehtet su juo dál, diihan lehpet oaidnán su.” 8Filip dajai sutnje: “Hearrá, divtte min oaidnit Áhči, de das lea midjiide galle.” 9Jesus vástidii: “Itgo don, Filip, dovdda mu, vaikko mun lean leamaš juo ná guhká din luhtte? Gii lea oaidnán mu, dat lea oaidnán Áhči. Mo don de sáhtát dadjat: ‘Divtte min oaidnit Áhči’? 10Itgo don oskko ahte mun lean Áhči siste ja Áhčči lea mu siste? Go mun sártnun didjiide, de mun in sártno iešalddán: Áhčči lea mu siste ja dahká iežas daguid. 11Oskot munnje go mun cealkkán ahte mun lean Áhči siste ja Áhčči lea mu siste. Jos dii muđui ehpet oskko, de oskot mu daguid dihte. 12Duođaid, duođaid, mun cealkkán didjiide: Dat gii osku munnje, dahká daid daguid maid mun dagan, ja velá stuoribuidge, dasgo mun manan Áhči lusa. 13Ja maid ihkinassii dii átnubehtet mu nammii, dan mun dagan, vai Áhčči hearvásin dahkkojuvvo Bártni bokte. 14Juos dii átnubehtet juoidá mu nammii, de mun dagan dan.