Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

Kapittel 27
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
27Av David.
        
           Herren er mitt lys og min frelse,
          hvem skulle jeg være redd for?
           Herren er mitt livs vern,
          hvem skulle jeg frykte?
          
   
 2 Når voldsmenn og fiender nærmer seg for å sluke meg,
          da snubler de og faller selv.
          
   
 3 Om en hær vil beleire meg,
          er mitt hjerte uten frykt.
          Om krigen truer, er jeg likevel trygg.
          
   
 4 Én ting ber jeg Herren om,
          dette ønsker jeg:
          å få bo i Herrens hus
          alle mine dager,
          så jeg kan se Herrens skjønnhet
          og være i hans tempel.
          
   
 5 Han gjemmer meg i sin hytte
          på den onde dagen.
          Han skjuler meg i sitt telt
          og løfter meg opp på klippen.
          
   
 6 Nå rager mitt hode høyt over fienden omkring meg.
          Med jubel vil jeg bære fram offer i hans telt.
          Jeg vil synge og spille for Herren.
          
   
 7 Hør, Herre! Jeg roper høyt.
          Vær meg nådig og svar meg!
          
   
 8 Jeg minnes at du har sagt:
          «Dere skal søke mitt ansikt.»
          Ditt ansikt søker jeg, Herre.
          
   
 9 Skjul ikke ansiktet for meg!
          Vis ikke din tjener bort i vrede,
          du som har vært min hjelp.
          Gud, min frelser, forkast meg ikke
          og forlat meg ikke.
          
   
10 Om far og mor forlater meg,
          vil Herren ta imot meg.
          
   
11 Herre, lær meg din vei
          og før meg på jevne stier, for jeg er omgitt av fiender.
          
   
12 Gi meg ikke over til grådige fiender!
          For falske vitner står opp mot meg,
          menn som truer med vold.
          
   
13 Men jeg vet at jeg skal se
           Herrens godhet i de levendes land.
          
   
14 Sett ditt håp til Herren!
          Vær frimodig og sterk,
          ja, sett ditt håp til Herren!
Sal 27,1 viser til Sal 36,10+
Sal 27,3 viser til Sal 3,7
Sal 27,4 viser til Sal 15,1+
Sal 27,5 viser til Sal 31,21
Note : telt: >15,1.
Sal 27,9 viser til Sal 13,2+
Sal 27,13 viser til Jes 38,11
Note : de levendes land: jorden.
Forrige kapittelNeste kapittel

07. mars 2021

Dagens Bibelord

Markus 9,17–29

Les i nettbibelen

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»