Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >
34Av David, da han lot som han var gal hos Abimelek, så han ble jaget bort og gikk sin vei.
          
   
 2 א Jeg vil velsigne Herren til alle tider,
          alltid lovsynge ham med min munn.
          
   
 3 ב Jeg er stolt over Herren,
          la de hjelpeløse høre det og være glade.
          
   
 4 ג Pris Herren sammen med meg,
          la oss ære hans navn!
          
   
 5 ד Jeg søkte Herren, og han svarte meg,
          fra alt som skremte, berget han meg.
          
   
 6 ה Vend blikket mot ham og strål av glede,
          så skal dere aldri rødme av skam!
          
   
 7 ז Den hjelpeløse ropte, og Herren hørte,
          han frelste ham fra alle trengsler.
          
   
 8 ח Herrens engel slår leir
          rundt dem som frykter ham.
          Han frir dem ut.
          
   
 9 ט Smak og se at Herren er god!
          Salig er den som søker tilflukt hos ham.
          
   
10 י Frykt Herren, dere hans hellige!
          De som frykter ham, lider ingen nød.
          
   
11 כ Unge løver lider nød og sulter;
          men de som søker Herren,
          mangler aldri det som godt er.
          
   
12 ל Kom hit, barn, hør på meg!
          Jeg vil lære dere frykt for Herren.
          
   
13 מ Er du en som har glede av livet,
          som elsker å se gode dager?
          
   
14 נ Hold da tungen borte fra det som er ondt,
          og leppene borte fra svikefull tale!
          
   
15 ס Vend deg bort fra det onde og gjør det gode.
          Søk fred og jag etter den!
          
   
16 ע Herrens øyne følger de rettferdige,
          hans øre lytter til deres rop.
          
   
17 פ Herrens ansikt er vendt mot dem som gjør det onde,
          han skal utrydde minnet om dem fra jorden.
          
   
18 צ De rettferdige roper, og Herren hører,
          han berger dem ut av alle trengsler.
          
   
19 ק Herren er nær hos dem som har et nedbrutt hjerte,
          han frelser dem som har en knust ånd.
          
   
20 ר Mange ulykker rammer den rettferdige,
          men Herren frir ham ut av dem alle.
          
   
21 ש Han bevarer hvert bein i hans kropp,
          ikke ett av dem skal brytes.
          
   
22 ת Ulykke dreper den lovløse,
          de som hater den rettferdige, blir straffet.
          
   
23 Men Herren berger sine tjeneres liv,
          ingen som søker tilflukt hos ham, blir straffet.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

13. august 2022

Dagens bibelord

1. Mosebok 25,21–34

Les i nettbibelen

21Isak ba til Herren for sin kone, for hun var barnløs. Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans kone, ble med barn. 22Men da barna sloss med hverandre inne i henne, sa hun: «Hvorfor hender det meg noe slikt?» Og hun gikk for å søke råd hos Herren. ... Vis hele teksten

21Isak ba til Herren for sin kone, for hun var barnløs. Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans kone, ble med barn. 22Men da barna sloss med hverandre inne i henne, sa hun: «Hvorfor hender det meg noe slikt?» Og hun gikk for å søke råd hos Herren. 23Herren sa til henne: «To folkeslag er i ditt morsliv, to folk skal skilles før de blir født. Det ene blir sterkere enn det andre, den eldste skal tjene den yngste.» 24Da tiden kom og hun skulle føde, var det tvillinger i morslivet hennes. 25Den første som kom, var rød og hårete som en fell over hele kroppen. De kalte ham Esau. 26Så kom broren; han holdt Esau i hælen med hånden. Derfor kalte de ham Jakob. Isak var seksti år gammel da de ble født. 27Guttene vokste opp, og Esau ble en dyktig jeger, en mann som holdt til ute på marken. Jakob ble en rolig mann som holdt seg ved teltene. 28Isak elsket Esau, for Isak spiste gjerne kjøtt av vilt; men Rebekka elsket Jakob. 29En gang Jakob holdt på å koke suppe, kom Esau hjem fra marken. Han var sliten. 30Esau sa til Jakob: «Skynd deg, gi meg noe å spise av det røde, det røde du har der, for jeg er sliten!» Derfor kalte de ham Edom. 31Men Jakob sa: «Først må du selge meg førstefødselsretten din!» 32Esau svarte: «Se, jeg holder på å dø! Hva skal jeg med førstefødselsretten?» 33«Sverg på det først!» sa Jakob. Så sverget han og solgte førstefødselsretten sin til Jakob. 34Da ga Jakob ham brød og linsesuppe. Han spiste og drakk, reiste seg og gikk. Slik viste Esau forakt for førstefødselsretten.