Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >
37Av David.
        
          א Bli ikke sint på voldsmenn,
          misunn ikke dem som gjør urett!
          
   
 2 Som gresset visner de fort,
          som grønne vekster tørker de inn.
          
   
 3 ב Stol på Herren og gjør det gode.
          Bo i landet og ta vare på troskap!
          
   
 4 Ha din lyst og glede i Herren,
          så gir han deg alt ditt hjerte ber om!
          
   
 5 ג Legg din vei i Herrens hånd!
          Stol på ham, så griper han inn.
          
   
 6 Han lar din rettferd stige opp som lyset,
          din rett som høylys dag.
          
   
 7 ד Vær stille for Herren og vent på ham!
          Bli ikke sint på den som lykkes med sin vei,
          den som setter i verk onde planer!
          
   
 8 ה Gi slipp på vreden, la harmen ligge!
          Bli ikke sint, det fører til det onde.
          
   
 9 For voldsmenn skal utryddes,
          men de som venter på Herren, skal arve landet.
          
   
10 ו Om en liten stund er den lovløse borte.
          Ser du etter ham der han var, er han ikke der.
          
   
11 Men de hjelpeløse skal arve landet
          og glede seg over varig fred.
          
   
12 ז Den urettferdige legger onde planer mot den rettferdige
          og skjærer tenner mot ham.
          
   
13 Herren ler av ham,
          for han ser at hans dag skal komme.
          
   
14 ח De lovløse drar sverdet og spenner buen.
          De vil felle den hjelpeløse og fattige,
          slakte ned den som går på rett vei.
          
   
15 Sverdet skal ramme deres eget hjerte,
          buene skal brytes i stykker.
          
   
16 ט Det lille den rettferdige har,
          er bedre enn de urettferdiges store rikdom.
          
   
17 For de urettferdiges armer skal brytes,
          men Herren holder de rettferdige oppe.
          
   
18 י Herren kjenner de helhjertedes dager,
          deres arv skal vare til evig tid.
          
   
19 De blir ikke til skamme i onde tider,
          når det er hungersnød, får de spise seg mette.
          
   
20 כ Men de lovløse går til grunne.
           Herrens fiender forsvinner som blomsterprakten på marken,
          de blir borte som røyk.
          
   
21 ל Den urettferdige låner og betaler ikke,
          den rettferdige er barmhjertig og gavmild.
          
   
22 De Herren velsigner, skal arve landet,
          de han forbanner, skal ryddes ut.
          
   
23 מ Herren gjør mannens steg faste
          og gleder seg over hans vei.
          
   
24 Om han faller, går han ikke over ende,
          for Herren holder hans hånd.
          
   
25 נ Ung har jeg vært, nå er jeg gammel,
          aldri har jeg sett en rettferdig forlatt
          eller hans barn be om brød.
          
   
26 Han er alltid barmhjertig og låner ut,
          hans barn blir en velsignelse.
          
   
27 ס Vend deg bort fra det onde og gjør det gode,
          så skal du bo trygt for alltid.
          
   
28 For Herren elsker det som er rett,
          sine trofaste vil han ikke forlate.
        
          ע De blir bevart til evig tid,
          men barn av urettferdige blir utryddet.
          
   
29 De rettferdige skal arve landet
          og alltid få bo i det.
          
   
30 פ I den rettferdiges munn er visdom,
          hans tunge taler rett.
          
   
31 Guds lov er i hans hjerte.
          Hans fot skal aldri vakle.
          
   
32 צ Den urettferdige vokter på den rettferdige
          og prøver å ta hans liv.
          
   
33 Herren overgir ham ikke i den urettferdiges hånd
          og dømmer ham ikke skyldig i retten.
          
   
34 ק Vent på Herren og hold deg til hans vei!
          Han løfter deg opp så du arver landet.
          Du får se at de lovløse blir utryddet.
          
   
35 ר Jeg så en lovløs voldsmann.
          Han brisket seg som en frodig seder.
          
   
36 Siden kom jeg forbi, da var han borte!
          Jeg lette, han var ikke å finne.
          
   
37 ש Legg merke til den som er helhjertet.
          Se på den som er oppriktig!
          Det er fremtid for den som skaper fred.
          
   
38 Men lovbrytere går alle til grunne,
          de lovløse får sin fremtid hugget av.
          
   
39 ת De rettferdige får sin hjelp fra Herren,
          han er deres vern i trengselens tider.
          
   
40 Herren hjelper dem og berger dem.
          Han berger dem fra de urettferdige og frelser dem,
          for de søker tilflukt hos ham.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

09. februar 2023

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. ... Vis hele teksten

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. ... Vis hele teksten

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be. 29Og medan han bad, vart andletet hans som omskapt, og kleda vart skinande kvite. 30Med eitt stod to menn og snakka med han; det var Moses og Elia. 31Dei synte seg i herlegdom og tala om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføra i Jerusalem. 32Peter og dei andre hadde falle i djup søvn. No vakna dei og fekk sjå herlegdomen hans og dei to mennene som stod der saman med han. 33Då mennene skulle skiljast med han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia» – han visste ikkje sjølv kva han sa. 34Og medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei, og då dei kom inn i skya, vart dei gripne av redsle. 35Frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr han!» 36Og då røysta lydde, var det ingen annan å sjå, berre Jesus. Læresveinane tagde med dette, og dei fortalde i dei dagane ikkje til nokon det dei hadde sett.

Dagens bibelord

Lukas 9,28–36

Les i nettbibelen

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. ... Vis hele teksten

28Sullii vahku geažes das go Jesus lei cealkán dán, de son válddii mielddis Petera, Johannesa ja Jakoba ja manai várrái rohkadallat. 29Rohkadaladettiin su ámadadju nuppástuvai, ja su biktasat šadde čeaskadin ja šearradin. 30Ja seammás das ledje guokte olbmá, Moses ja Elia, sárdnumin suinna. 31Soai almmustuvaiga almmálaš hearvásvuođas ja sártnuiga su eretvuolgimis mii ollašuvašii Jerusalemis. 32Lossa nahkárat ledje rohtten Petera ja máhttájeaddji guoktá geat leigga suinna. Go sii morihedje, de sii oidne Jesusa su hearvásvuođas ja dan guokte olbmá geat leigga su luhtte. 33Go olbmát leigga earránaddamin Jesusa luhtte, de Peter dajai: “Oahpaheaddji, lea buorre ahte mii leat dáppe. Mii dahkat golbma goađi, ovtta dutnje, ovtta Mosesii ja ovtta Eliai.” Muhto ii son diehtán maid dajai. 34Go Peter lei ain sárdnumin, de bođii balva ja suoivvanasttii sin. Máhttájeaddjit suorganedje go oidne olbmáid jávkamin balvva sisa. 35Balvvas gullui jietna: “Dát lea mu Bárdni, su mun lean válljen. Gullet su!” 36Ja go jietna gullui, de sii oidne Jesusa leamen das okto. Máhttájeaddjit orro jávohaga eaige vel dalle muitalan geasage maid ledje oaidnán.