Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Bibelsøk
Søk
Søk
Salmenes bok
Kapittel 91 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
|
9Til korlederen. Etter «Mut labbén». En salme av David. 2 Jeg vil takke deg, Herre, av hele mitt hjerte. Jeg vil fortelle om alle dine under. 3 Jeg vil glede og fryde meg i deg. Jeg vil lovsynge ditt navn, du Høyeste. 4 Når mine fiender trekker seg tilbake, snubler de og går til grunne foran deg. 5 For du har gitt meg rett i min sak, du har satt deg på tronen, du rettferdige dommer. 6 Du truet folkene og utslettet de lovløse, du strøk navnet deres ut for evig. 7 Fienden er borte, lagt i ruiner for alltid, byer rykket du opp med rot; minnet om dem er ikke mer. 8 Men Herren troner til evig tid, til dom har han reist sin trone. 9 Han dømmer verden med rettferd, feller rettferdig dom over folkene. 10 Herren er et vern for dem som blir undertrykt, et vern når de er i nød. 11 De som kjenner ditt navn, setter sin lit til deg. Herre, du forlater ikke dem som søker deg. 12 Syng for Herren, han som bor på Sion, fortell om hans gjerninger blant folkene! 13 Han som straffer drap, glemmer ikke; han husker de hjelpeløses skrik. 14 Vær meg nådig, Herre! Se hvordan mine uvenner plager meg. Du fører meg opp fra dødens porter 15 så jeg kan lovprise deg i Sions porter. Jeg vil juble over din frelse! 16 Folkene faller i graven de gravde, føttene fanges i garnet de selv spente ut. 17 Herren gir seg til kjenne, han kommer med rettferd. Den lovløse fanges i sin egen ugjerning. 18 Til dødsriket skal de lovløse fare, alle folkeslag som glemmer Gud. 19 Den fattige blir ikke glemt for alltid, de hjelpeløses håp er ikke tapt for alle tider. 20 Reis deg, Herre! La ikke mennesker få makten, la folkene få sin dom for ditt ansikt. 21 Fyll dem med redsel, Herre! La folkene forstå at de bare er mennesker. Note : Salme 9 og 10 var oppr. én salme. Mut labbén: musikkuttrykk med ukjent betydning. Sal 9,6 viser til Job 18,17, Ordsp 10,7 Sal 9,8 viser til Sal 11,4, Sal 29,10, Sal 102,13, Sal 103,19 Sal 9,13 viser til 5 Mos 32,43 Note : Sions porter: byportene. Note : Higgajon: betyr kanskje mellomspill. |
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
4Han måtte dra gjennom Samaria, 5og der kom han til ein by som heiter Sykar. Byen ligg nær det jordstykket som Jakob gav Josef, son sin. 6Der var Jakobskjelda. Jesus var sliten etter reisa og sette seg ned attmed kjelda. Det var omkring den sjette timen. ... Vis hele teksten
4Han måtte dra gjennom Samaria, 5og der kom han til ein by som heiter Sykar. Byen ligg nær det jordstykket som Jakob gav Josef, son sin. 6Der var Jakobskjelda. Jesus var sliten etter reisa og sette seg ned attmed kjelda. Det var omkring den sjette timen. 7Då kjem det ei samaritansk kvinne og vil henta vatn. Jesus seier til henne: «Gjev meg noko å drikka.» 8For læresveinane hans hadde gått inn i byen for å kjøpa mat. 9«Korleis har det seg», seier kvinna, «at du som er jøde, bed meg, ei samaritansk kvinne, om drikke?» For jødar held seg ikkje saman med samaritanar. 10Jesus svara: «Om du hadde kjent Guds gåve og visst kven det er som bed deg om drikke, så hadde du bede han, og han hadde gjeve deg levande vatn.» 11«Herre», sa kvinna, «du har ikkje noko å dra opp vatn med, og brønnen er djup. Så kvar får du det levande vatnet frå? 12Du er vel ikkje større enn Jakob, stamfaren vår, som gav oss brønnen og sjølv drakk av han, både han, sønene hans og buskapen hans?» 13Jesus svara: «Den som drikk av dette vatnet, blir tørst att. 14Men den som drikk av det vatnet eg vil gje, skal aldri meir tørsta. For det vatnet eg vil gje, blir til ei kjelde i han med vatn som bryt fram og gjev evig liv.» 15Kvinna seier til han: «Herre, gjev meg det vatnet, så eg ikkje blir tørst meir og ikkje treng koma hit og henta opp vatn.» 16Då sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din og kom tilbake hit.» 17«Eg har ingen mann», svara kvinna. «Du har rett når du seier at du ikkje har nokon mann», sa Jesus. 18«For du har hatt fem menn, og han du no har, er ikkje din mann. Det er sant, det du sa.» 19«Herre, eg ser at du er ein profet», sa kvinna. 20«Fedrane våre tilbad Gud på dette fjellet, men de seier at Jerusalem er den staden der ein skal tilbe.» 21Jesus seier til henne: «Tru meg, kvinne, den timen kjem då det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem de skal tilbe Far. 22De tilbed det de ikkje kjenner; vi tilbed det vi kjenner, for frelsa kjem frå jødane. 23Men den timen kjem, ja, han er alt komen, då dei sanne tilbedarane skal tilbe Far i ånd og sanning. For slike tilbedarar vil Far ha. 24Gud er ånd, og dei som tilbed han, må tilbe i ånd og sanning.» 25Kvinna seier til han: «Eg veit at Messias kjem», – Messias er det same som Kristus – «og når han kjem, skal han fortelja oss alt.» 26Jesus seier til henne: «Det er eg, eg som snakkar med deg.»