Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Søk
Salmenes bok
Kapittel 91 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
|
9Til korlederen. Etter «Mut labbén». En salme av David. 2 Jeg vil takke deg, Herre, av hele mitt hjerte. Jeg vil fortelle om alle dine under. 3 Jeg vil glede og fryde meg i deg. Jeg vil lovsynge ditt navn, du Høyeste. 4 Når mine fiender trekker seg tilbake, snubler de og går til grunne foran deg. 5 For du har gitt meg rett i min sak, du har satt deg på tronen, du rettferdige dommer. 6 Du truet folkene og utslettet de lovløse, du strøk navnet deres ut for evig. 7 Fienden er borte, lagt i ruiner for alltid, byer rykket du opp med rot; minnet om dem er ikke mer. 8 Men Herren troner til evig tid, til dom har han reist sin trone. 9 Han dømmer verden med rettferd, feller rettferdig dom over folkene. 10 Herren er et vern for dem som blir undertrykt, et vern når de er i nød. 11 De som kjenner ditt navn, setter sin lit til deg. Herre, du forlater ikke dem som søker deg. 12 Syng for Herren, han som bor på Sion, fortell om hans gjerninger blant folkene! 13 Han som straffer drap, glemmer ikke; han husker de hjelpeløses skrik. 14 Vær meg nådig, Herre! Se hvordan mine uvenner plager meg. Du fører meg opp fra dødens porter 15 så jeg kan lovprise deg i Sions porter. Jeg vil juble over din frelse! 16 Folkene faller i graven de gravde, føttene fanges i garnet de selv spente ut. 17 Herren gir seg til kjenne, han kommer med rettferd. Den lovløse fanges i sin egen ugjerning. 18 Til dødsriket skal de lovløse fare, alle folkeslag som glemmer Gud. 19 Den fattige blir ikke glemt for alltid, de hjelpeløses håp er ikke tapt for alle tider. 20 Reis deg, Herre! La ikke mennesker få makten, la folkene få sin dom for ditt ansikt. 21 Fyll dem med redsel, Herre! La folkene forstå at de bare er mennesker. Note : Salme 9 og 10 var oppr. én salme. Mut labbén: musikkuttrykk med ukjent betydning. Sal 9,6 viser til Job 18,17, Ordsp 10,7 Sal 9,8 viser til Sal 11,4, Sal 29,10, Sal 102,13, Sal 103,19 Sal 9,13 viser til 5 Mos 32,43 Note : Sions porter: byportene. Note : Higgajon: betyr kanskje mellomspill. |
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten
17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»