Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Visdommens bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Forrige kapittelNeste kapittel
11Den ledet folket ved en hellig profet, så de hadde fremgang i alt de gjorde.  2 De drog gjennom en ørken der ingen bodde, og slo leir der ingen hadde vært.  3 De gjorde motstand mot fiender og drev dem på flukt.  4 Da de ble tørste, ropte de til deg, og du gav dem vann fra nakne berget. Fra den harde klippen stilte du deres tørst.
   

Vannet blir til straff for fienden og til frelse for folket
 5 Det som ble til straff for deres fiender, var det som hjalp ditt folk i dets nød.  6 Nilens vann ble blandet med blod  7 som straff for befalingen om barnemord, men ditt folk fikk uventet vann i overflod.  8 Når du lot dem tørste en liten stund, var det for å vise hvordan deres fiender var blitt straffet.  9 Du satte dem på prøve, men bare med kjærlig tukt. Slik skjønte de hvordan du hadde straffet fienden i din vrede. 10 Du satte ditt folk på prøve, lik en far som advarer sin sønn, men som en nådeløs konge dømte og straffet du egypterne. 11 Enten de var nær ved eller langt borte, ble de like hardt rammet, 12 for en dobbel ulykke kom over dem, så de bare måtte sukke når de mintes bedre tider. 13 Da de fikk høre at deres straff var blitt til frelse for ditt folk, skjønte de at du er Herren. 14 Ham som var blitt satt ut som barn, avviste de siden med spott. Men da de så hvordan det gikk til slutt, ble spotten vendt til undring, for de fant ingen lindring for sin tørst, slik som de rettferdige.
   

Straffen svarer til synden
15 De hadde latt urett og ufornuft få makt over sin tanke, så de fór vill og begynte å dyrke umælende slanger og andre avskyelige skapninger uten fornuft. Så straffet du dem ved å sende over dem en mengde slike fornuftsløse dyr. 16 Slik skulle de skjønne at med det et menneske forsynder seg, med det skal det også straffes. 17 Du hadde makt til å gjøre det annerledes, du som skapte verden av uformet stoff. Du kunne sende mot dem en mengde bjørner eller ville løver, 18 eller nyskapte, ukjente dyr, fulle av villskap, som kunne spy ild, røk og torden, eller sende ut fortærende gnister fra øynene. 19 Slike dyr kunne drepe synderne ikke bare ved å gå løs på dem – et blikk ville være nok til å skremme dem til døde. 20 Ja, også uten alt dette ville de ha falt om for et eneste åndepust fra deg når rettferdigheten innhentet dem; de ville blitt knust av din mektige Ånd. Men du gjorde det slik at straffen svarte til synden i mål, tall og vekt. 21 For hos deg er alltid uendelig styrke; hvem kan stå imot din mektige arm? 22 Hele universet gjør knapt utslag på din vekt, det er som en dråpe av morgenduggen når den faller på jorden. 23 Fordi du makter alt, miskunner du deg over alle. Du bærer over med menneskenes synder så de kan omvende seg. 24 For du elsker alt som er til, du vemmes ikke over noe av det du har skapt – hvordan skulle du kunne skape noe du hatet? 25 Hvordan skulle noe kunne bestå som du ikke ønsket? Eller hvordan skulle noe bli holdt oppe som ikke var blitt til ved din befaling? 26 Men du lar alle ting bestå, Herre, for de er dine, og du elsker alt som lever. 12Din uforgjengelige ånd er i dem alle.
   

Straffen har omvendelse som mål
 2 Du tukter varlig dem som faller i synd, og rettleder dem ved å minne dem om det de har forbrutt, så de kan vende seg fra det onde og tro på deg, Herre.  3 
   
 4 Du hatet dem som før bodde i ditt hellige land, for de drev med avskyelige ting, trolldom og vanhellige fester.  5 De lot seg innvie i hemmelige ritualer der de uten barmhjertighet drepte sine barn og spiste menneskers kjøtt og blod.  6 Ja, med egen hånd drepte foreldre sine vergeløse barn! Derfor besluttet du å ødelegge dem ved våre forfedres hånd.  7 Slik skulle det land du setter høyest av alle, få verdige innbyggere: dine egne barn.  8 Men selv mot ugjerningsmennene gikk du skånsomt fram – også de var jo mennesker. Foran Israels hær sendte du en fortropp av vepser for å ødelegge de ugudelige litt etter litt.  9 Det stod i din makt å overgi dem til en brå ødeleggelse ved de rettferdiges hånd, eller å utslette dem plutselig ved forferdelige villdyr eller ett eneste bydende ord. 10 Men i stedet lot du dommen komme over dem litt etter litt, for å gi dem tid til omvendelse, selv om du visste at de stammet fra en ond slekt, og at ondskapen var så inngrodd i dem at de aldri noen gang ville forlate sine onde vaner. 11 En forbannet slekt var de, like fra begynnelsen. Og når du lot dem være uten straff for sine synder, var det ikke fordi du fryktet noen. 12 For hvem kan si til deg: Hva har du gjort? Eller hvem kan motsette seg det du har fastsatt? Hvem kan anklage deg for at du ødelegger folkeslag du selv har skapt? Hvem vil opptre mot deg som talsmann og hevner for urettferdige mennesker? 13 Nei, uten deg er det ingen Gud som sørger for alle ting, ingen Gud som kan overprøve dine dommer, 14 heller ikke kan noen konge eller hersker stå opp mot deg og forsvare dem du har straffet.
   
15 Rettferdig er du, og med rettferdighet styrer du alt. Du regner det som uforenlig med din makt å straffe en uskyldig. 16 For din makt er rettferdighetens kilde. Fordi du er alles Herre, kan du skåne alle. 17 Du viser din styrke når noen tviler på at din makt er fullkommen; du tukter alt hovmod hos dem som kjenner din makt. 18 Skjønt du hersker med veldig styrke, dømmer du mildt. Om du ville, kunne du ha brukt din veldige makt mot oss; men i stedet styrer du oss med stor overbærenhet. 19 Slik har du lært ditt folk at den rettferdige skal være menneskekjær, og du har gitt dine barn det gode håp at om de synder, gir du anledning til omvendelse. 20 Dine barns fiender var skyldige til døden; likevel straffet du dem med stor varsomhet og mildhet og gav dem tid og anledning til å avstå fra sin ondskap. 21 Hvor mye varsommere måtte du da dømme dine barn, ettersom du ved ed hadde gitt deres fedre løfter om alt godt! 22 Oss tukter du; våre fiender slår du med tusen slag. Når vi selv dømmer, skal vi derfor huske din godhet, og dømmes vi, skal vi vente på din nåde.
   
23 Du straffet dem som var uforstandige og levde i urettferdighet; du lot deres egen styggedom komme over dem. 24 For de var kommet så langt på villfarelsens vei at de dyrket de mest avskyelige dyr som guder. De lot seg bedra like lett som småbarn. 25 Du sendte over dem en straff som ble til spott og spe for dem, slik en gjør med uforstandige barn. 26 Men de som ikke tar lærdom av en slik mild tilrettevisning, de rammes av Guds dom i hele dens velde. 27 Det var smertefullt for dem å bli straffet ved de skapninger de selv hadde holdt for å være guder, og gjennom disse lidelser fikk de øynene opp for at du er den sanne Gud, som de før nektet å kjenne. Slik ble de rammet av den strengeste straff.
   
Note innvie i hemmelige ritualer: Tekstens nøyaktige mening er usikker. Det siktes kanskje til kanaaneernes gudsdyrkelse.
Visd 12,22 viser til Rom 2,1ff
Forrige kapittelNeste kapittel

14. juni 2021

Dagens Bibelord

1. Johannes 3,1–3

Les i nettbibelen

1Se hvor stor kjærlighet Far har vist oss: Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det! Verden kjenner oss ikke, fordi den ikke kjenner ham. ... Vis hele teksten

1Se hvor stor kjærlighet Far har vist oss: Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det! Verden kjenner oss ikke, fordi den ikke kjenner ham. 2Mine kjære! Nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli lik ham, for vi skal se ham som han er. 3Enhver som har dette håp til ham, renser seg, slik Kristus er ren.