Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Visdommens bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

< Forrige kapittelNeste kapittel >
2De tar feil når de tenker med seg selv: «Vårt liv er kort og fullt av sorger og besvær, og mot døden gis intet legemiddel. Vi kjenner ingen som er blitt berget fra døden.  2 Helt tilfeldig ble vi født, og siden er vi borte, som om vi aldri hadde vært til. Pusten i vår nese er som en røk, og fornuften er bare en gnist som brenner så lenge hjertet slår.  3 Når den slokkes, blir legemet til aske, og livsånden blåser bort som et vindpust.  4 Vårt navn glemmes med tiden, og ingen husker vårt livsverk. Vårt liv svinner hen som restene av en sky, lik en tåke som løses opp av solens stråler, når heten blir for sterk.  5 Vår levetid er lik en skygge som farer forbi, vår siste dag kan vi ikke utsette, nei, vår skjebne er beseglet, og ingen vender tilbake.  6 Kom derfor, la oss nyte de goder som finnes! La oss få mest mulig ut av det skapte, slik vi gjorde da vi var unge.  7 Vi vil ha rikelig med salve og kostelig vin, ingen vårblomst skal gå oss forbi.  8 Vi vil kranse oss med rosenknopper før de visner,  9 ingen må mangle i vårt lystige lag, overalt vil vi etterlate tegn på vår festglede, for slik er vår tilmålte del. 10 Vi vil undertrykke den fattige og rettferdige. La oss ikke skåne enken, og ikke akte på de grå hår. 11 La makten være vår lov og rett, for svakhet er jo til ingen nytte. 12 La oss legge en felle for den rettferdige, for han hindrer oss, han motsetter seg det vi gjør og klandrer våre lovbrudd; han anklager oss når vi handler mot det vi har lært. 13 Han påstår at han kjenner Gud, han kaller seg Herrens tjener. 14 Han er et levende klagemål mot våre innerste tanker. Bare synet av ham er en plage for oss, 15 for han lever annerledes enn andre, hans ferd avviker fra vår. 16 Han regner oss som utskudd og holder seg borte fra vår ferd som fra noe urent. Han priser den rettferdiges død salig og roser seg av å ha Gud til far. 17 Men la oss se om det er dekning for hans ord og finne ut hvordan det går ham til slutt. 18 For dersom den rettferdige er Guds barn, vil Gud ta seg av ham og fri ham fra fienders vold. 19 La oss sette ham på prøve, la oss plage og krenke ham, så får vi se hvor from han er, så kan vi prøve hans tålmodighet. 20 La oss dømme ham til en død i vanære, så får vi se om Gud vokter ham, slik han selv sier.»
   
21 Slik tenker de, men de tar feil. Deres ondskap har gjort dem blinde, 22 de kjenner ikke Guds skjulte råd, de har intet håp om lønn for et hellig liv, de regner ikke med noen ærespris for ulastelige mennesker. 23 Men Gud skapte mennesket til udødelighet, til et bilde av sitt eget evige vesen gjorde han det. 24 Men djevelen unte oss ikke dette, og ved ham kom døden inn i verden. De som holder seg til ham, får lære døden å kjenne.
   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

04. desember 2022

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? ... Vis hele teksten

1La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? 3Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. 4Og dit jeg går, vet dere veien.» 5Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» 6Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. 7Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.» 8Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: ‘Vis oss Far’? 10Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger. 11Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld. 12Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerningene jeg gjør, ja, enda større gjerninger, for jeg går til Far. 13Og det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre, så Faderen skal bli æret gjennom Sønnen. 14Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1Lat ikkje hjartet dykkar uroast! Tru på Gud og tru på meg! 2I huset til Far min er det mange rom. Var det ikkje slik, hadde eg då sagt dykk at eg går og vil gjera klar ein stad til dykk? ... Vis hele teksten

1Lat ikkje hjartet dykkar uroast! Tru på Gud og tru på meg! 2I huset til Far min er det mange rom. Var det ikkje slik, hadde eg då sagt dykk at eg går og vil gjera klar ein stad til dykk? 3Og når eg har gått og gjort klar ein stad til dykk, kjem eg att og tek dykk til meg, så de skal vera der eg er. 4Og dit eg går, veit de vegen.» 5Tomas seier til han: «Herre, vi veit ikkje kvar du går; korleis kan vi då vita vegen?» 6Jesus seier: «Eg er vegen, sanninga og livet. Ingen kjem til Far utan gjennom meg. 7Har de kjent meg, skal de òg kjenna Far min. Frå no av kjenner de han og har sett han.» 8Filip seier til han: «Herre, syn oss Far, det er nok for oss.» 9Jesus svarar: «No har eg vore så lang ei tid saman med dykk, og du kjenner meg ikkje, Filip? Den som har sett meg, har sett Far. Korleis kan du då seia: ‘Syn oss Far’? 10Trur du ikkje at eg er i Far og Far i meg? Dei ord eg talar til dykk, har eg ikkje frå meg sjølv; det er Far som er i meg og gjer sine gjerningar. 11Tru meg: Eg er i Far og Far i meg. Om ikkje for anna, så tru det for gjerningane skuld. 12Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Den som trur på meg, skal gjera dei gjerningane som eg gjer, ja, større gjerningar enn dei, for eg går til Far. 13Og det de bed om i mitt namn, vil eg gjera, så Faderen skal bli herleggjord gjennom Sonen. 14Bed de meg om noko i mitt namn, så skal eg gjera det.

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1Allos din váibmu lehko leabuheapme. Oskot Ipmilii ja oskot munnje. 2Mu Áhči viesus leat ollu lanjat. Dajašingo mun muđui ahte manan gárvvistit didjiide saji? ... Vis hele teksten

1Allos din váibmu lehko leabuheapme. Oskot Ipmilii ja oskot munnje. 2Mu Áhči viesus leat ollu lanjat. Dajašingo mun muđui ahte manan gárvvistit didjiide saji? 3Mun manan gárvvistit didjiide saji, muhto boađán fas ruoktot ja vieččan din lusan, vai dii lehpet doppe gos mun lean. 4Ja dii gal diehtibehtet geainnu dohko gosa mun manan.” 5Tomas dajai sutnje: “Hearrá, eat mii dieđe gosa don manat. Mo mii de sáhttit diehtit geainnu?” 6Jesus vástidii: “Mun lean geaidnu, duohtavuohta ja eallin. Ii oktage boađe Áhči lusa muđui go mu bokte. 7Jos dii dovdabehtet mu, de oahppabehtet dovdat maiddái mu Áhči. Dii dovdabehtet su juo dál, diihan lehpet oaidnán su.” 8Filip dajai sutnje: “Hearrá, divtte min oaidnit Áhči, de das lea midjiide galle.” 9Jesus vástidii: “Itgo don, Filip, dovdda mu, vaikko mun lean leamaš juo ná guhká din luhtte? Gii lea oaidnán mu, dat lea oaidnán Áhči. Mo don de sáhtát dadjat: ‘Divtte min oaidnit Áhči’? 10Itgo don oskko ahte mun lean Áhči siste ja Áhčči lea mu siste? Go mun sártnun didjiide, de mun in sártno iešalddán: Áhčči lea mu siste ja dahká iežas daguid. 11Oskot munnje go mun cealkkán ahte mun lean Áhči siste ja Áhčči lea mu siste. Jos dii muđui ehpet oskko, de oskot mu daguid dihte. 12Duođaid, duođaid, mun cealkkán didjiide: Dat gii osku munnje, dahká daid daguid maid mun dagan, ja velá stuoribuidge, dasgo mun manan Áhči lusa. 13Ja maid ihkinassii dii átnubehtet mu nammii, dan mun dagan, vai Áhčči hearvásin dahkkojuvvo Bártni bokte. 14Juos dii átnubehtet juoidá mu nammii, de mun dagan dan.