Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Forkynneren

Kapittel 1
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

Neste kapittel
1Ord av Forkynneren, sønn av David og konge i Jerusalem.
        
 2 Forgjeves, sier Forkynneren, forgjeves og forgjengelig – alt er forgjeves!
          
   
 3 Hva har mennesket igjen for sitt strev,
          for alt det strever med under solen?
          
   
 4 Slekter går, og slekter kommer,
          men jorden er alltid den samme.
          
   
 5 Solen går opp, og solen går ned,
          så lengter den tilbake
          til stedet der den går opp.
          
   
 6 Den skinner og vandrer mot sør,
          så vender den og vandrer mot nord,
          mens vinden snur og skifter
          og tar fatt på sin rundgang igjen.
          
   
 7 Alle elver renner ut i havet,
          men havet blir ikke fullt;
          dit elvene før har rent,
          fortsetter de å renne.
          
   
 8 Alle ting går sin strevsomme gang,
          menneskets ord strekker ikke til.
          Øyet blir ikke mett av å se,
          og øret blir ikke fullt av å høre.
          
   
 9 Det som har skjedd, skal atter skje,
          og det som ble gjort, skal gjøres på nytt.
          Intet er nytt under solen.
          
   
10 Blir det sagt om noe: «Se, dette er nytt»,
          har det likevel hendt i tidligere tider,
          lenge før oss.
          
   
11 Ingen minnes det som før har hendt.
          Og det som skal komme,
          vil heller ingen minnes
          i slektene som følger.

Å gjete vinden
    12 Jeg, Forkynneren, var konge
          over Israel, i Jerusalem.
          
   
13 Jeg la meg på hjertet å undersøke
          og granske med visdom
          alt som blir gjort under himmelen.
          Det er et ondt strev
          Gud har gitt menneskene
          å plage seg med.
          
   
14 Jeg betraktet hver gjerning
          som blir gjort under solen.
          Se, alt er forgjeves, som å gjete vinden!
          
   
15 Det som er kroket, kan ingen rette opp.
          Det som mangler, kan ingen telle.
          
   
16 Jeg sa i mitt hjerte:
          Se, jeg har vunnet større visdom
          enn noen som har hersket
          i Jerusalem før meg.
          Mye har jeg lært å kjenne
          av visdom og kunnskap.
          
   
17 Jeg la meg på hjertet å lære
          hva som er visdom,
          og hva som er dårskap og uforstand.
          Da fant jeg at også dette er som å gjete vinden.
          
   
18 For med stor visdom følger store kvaler.
          Den som øker sin kunnskap, øker sin smerte.
Fork 1,1 viser til Ordsp 1,1
Note : Forkynneren: Den hebr. teksten har ordet kohelet, som kanskje er avledet av ordet for «forsamling». konge i Jerusalem: Det siktes til en konge av Davids ætt, antakelig den vise kong Salomo.
Fork 1,2 viser til Sal 39,6+, Fork 12,8
Note : forgjeves: Samme ord er oversatt med «forgjengelig», «meningsløst», «flyktig» og «pust».
Fork 1,14 viser til Fork 2,11
Note : å gjete vinden: kan også oversettes «å begjære vinden». Jf. 4,4.6.
Neste kapittel

19. januar 2021

Dagens Bibelord

Lukas 13,10–17

Les i nettbibelen

10Ein sabbat underviste han i ein av synagogane. 11Der var det ei kvinne som hadde vore plaga av ei sjukdomsånd i atten år. Ho gjekk krokryggja og kunne ikkje retta seg opp. ... Vis hele teksten

10Ein sabbat underviste han i ein av synagogane. 11Der var det ei kvinne som hadde vore plaga av ei sjukdomsånd i atten år. Ho gjekk krokryggja og kunne ikkje retta seg opp. 12Då Jesus fekk sjå henne, kalla han henne til seg og sa: «Kvinne, du er løyst frå sjukdomen din.» 13Han la hendene på henne, og med ein gong rette ho seg opp og lova Gud. 14Men synagogeforstandaren vart forarga fordi Jesus lækte på sabbaten, og han sa til dei som var samla: «Det er seks dagar til å arbeida på. Då kan de koma og la dykk lækja, men ikkje på sabbaten.» 15«Hyklarar», svara Herren. «Løyser ikkje kvar ein av dykk oksen eller eselet av båsen på sabbaten og leier dei ut så dei får drikka? 16Men her er ei Abrahams dotter som Satan har halde bunden i heile atten år, skulle ikkje ho kunna løysast av det bandet på ein sabbat?» 17Då han sa dette, måtte dei skjemmast, alle motstandarane hans. Men alle dei som var samla, gledde seg over alt det underfulle han gjorde.