Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Israel kommer hjem
14Men Herren skal forbarme seg over Jakob og igjen velge ut Israel og la dem få bo i sitt land. Fremmede skal slutte seg til dem og holde seg til Jakobs hus.  2 Folkeslag skal ta dem og føre dem hjem, og i Herrens land skal Israels hus gjøre dem til sin eiendom, til slaver og slavekvinner. Fangevokterne skal bli deres fanger, og de skal herske over sine undertrykkere.
Spottevise om kongen av Babel
 3 Den dagen Herren lar deg hvile fra ditt strev og din uro og det harde slavearbeidet som ble lagt på deg,  4 skal du stemme i denne spottevisen om kongen av Babel:
        
          Det er ute med undertrykkeren,
          ute med tyranniet.
          
   
 5 Herren har brukket staven til de lovløse,
          herskernes septer,
          
   
 6 som slo folkeslag i harme,
          slo uten stans,
          som hersket over folk i vrede,
          forfulgte uten nåde.
          
   
 7 Hele jorden hviler i ro,
          folk bryter ut i jubel.
          
   
 8 Selv sypressene og sedrene på Libanon
          jubler for din skyld:
          «Etter at du falt,
          kommer ingen opp og feller oss.»
          
   
 9 Dødsriket der nede rister
          når du kommer.
          For din skyld vekker det dødningene,
          alle som hersket på jorden,
          og får kongene over alle folkeslag
          til å reise seg fra sine troner.
          
   
10 Alle tar de til orde og sier til deg:
          «Så er også du blitt svak,
          du er blitt som en av oss.»
          
   
11 Du som var så stolt,
          er støtt ned til dødsriket
          med klangen av dine harper.
          En seng av ormer er redd opp for deg,
          og mark skal være ditt teppe.
          
   
12 Du har falt fra himmelen,
          du morgenstjerne,
          morgenrødens sønn!
          Du er slengt til jorden,
          du som seiret over folkeslag.
          
   
13 Det var du som sa i ditt hjerte:
          «Til himmelen vil jeg stige opp,
          høyere enn Guds stjerner reiser jeg min trone.
          Jeg tar plass der guder samles,
          på fjellet lengst i nord.
          
   
14 Jeg vil stige opp på haugen av skyer
          og gjøre meg lik Den høyeste.»
          
   
15 Men til dødsriket er du støtt ned,
          lengst ned i den dypeste hulen.
          
   
16 De som ser deg, stirrer på deg,
          ser grundig på deg:
          «Er dette den mannen som fikk jorden til å riste
          og kongerikene til å skjelve,
          
   
17 som gjorde verden til en ørken
          og la byene i grus,
          som aldri lot fanger vende hjem?»
          
   
18 Alle folkenes konger hviler
          med heder, hver i sitt hus.
          
   
19 Men du er slengt bort og uten grav,
          en forkastet spire,
          dekket av drepte
          som er gjennomboret av sverd
          og kastet ned i steinhulen
          som et nedtråkket lik.
          
   
20 Du får ikke komme i grav slik som de,
          for landet ditt har du ødelagt,
          folket ditt har du slått i hjel.
        
          Den slekten som handler ondt,
          skal aldri mer nevnes.
          
   
21 Gjør slaktebenken klar til barna
          på grunn av fedrenes synd!
          De skal ikke stå opp og erobre jorden
          og fylle verden med byer.
        
22 Jeg vil stå opp mot dem, sier Herren over hærskarene. Jeg vil utslette Babels navn og rest, både barn og etterkommere, sier Herren. 23 Jeg skal gjøre byen til en sump der hegrer holder til. Jeg skal feie den bort med en kost som legger øde, sier Herren over hærskarene.
Assur
    24 Herren over hærskarene har sverget:
          Sannelig, som jeg har tenkt, skal det bli,
          og det jeg har bestemt, skal skje.
          
   
25 Jeg vil knuse Assur i mitt land
          og tråkke ham ned på mine fjell.
          Hans åk skal tas av dem
          og byrden tas bort fra deres skulder.
          
   
26 Dette er planen som er lagt
          for hele jorden,
          og dette er hånden som er rakt ut
          mot alle folkeslag.
          
   
27 Når Herren over hærskarene har en plan,
          hvem kan hindre den?
          Når hans hånd er rakt ut,
          hvem kan vende den bort?

Filisterne
28 I det året kong Ahas døde, kom dette budskapet:
          
   
29 Gled deg ikke, du Filisterland,
          over at staven som slo deg, er brukket.
          For av slangens røtter kommer en giftig orm,
          og frukten blir en flygende seraf.
          
   
30 Svake skal beite på min eng,
          trygt skal fattige slå seg ned.
          Men jeg skal drepe din rot med sult,
          og din rest skal bli slått i hjel.
          
   
31 Hyl, du port, og skrik, du by,
          skjelv, hele du Filisterland!
          For det kommer en røyk fra nord,
          og ingen bryter ut av fiendens rekker.
          
   
32 Hvilket svar skal folkets sendebud få?
          At Herren har grunnlagt Sion,
          og der skal de hjelpeløse i folket hans
          finne tilflukt.
Jes 14,1 viser til Jes 56,3-6ff
Jes 14,4 viser til Hab 2,6
Jes 14,29 viser til 4 Mos 21,6, 2 Kong 18,8, 2 Krøn 28,18, Jer 47,1ff, Esek 25,15ff
Note: staven: en assyrisk konge som har undertrykt filisterne. en giftig orm: en ny tyrannisk hersker. seraf: >6,2.
Forrige kapittelNeste kapittel

01. august 2021

Dagens Bibelord

Matteus 18,21–35

Les i nettbibelen

21Då gjekk Peter fram til Jesus og spurde: «Herre, kor mange gonger skal bror min kunna synda mot meg og eg likevel tilgje han? Så mykje som sju gonger?» 22Jesus svara: «Ikkje sju gonger, seier eg deg, men sytti gonger sju! ... Vis hele teksten

21Då gjekk Peter fram til Jesus og spurde: «Herre, kor mange gonger skal bror min kunna synda mot meg og eg likevel tilgje han? Så mykje som sju gonger?» 22Jesus svara: «Ikkje sju gonger, seier eg deg, men sytti gonger sju! 23Difor kan himmelriket liknast med ein konge som ville gjera opp rekneskapen med tenarane sine. 24Då han tok til med oppgjeret, førte dei fram for han ein som var skuldig ti tusen talentar. 25Han hadde ikkje noko å betala med, og herren baud at han skulle seljast, både han og kona hans og borna og alt han eigde, så gjelda kunne betalast. 26Men tenaren fall på kne for han og bad: ‘Ver tolmodig med meg, så skal eg betala deg alt saman.’ 27Herren fekk inderleg medkjensle med han, sleppte han fri og ettergav han skulda. 28Då tenaren kom ut, møtte han ein medtenar som skulda han hundre denarar. Han greip medtenaren, tok strupetak på han og sa: ‘Betal det du skuldar!’ 29Medtenaren fall ned for han og bad: ‘Ver tolmodig med meg, så skal eg betala deg.’ 30Men han ville ikkje. Han gjekk av stad og sette medtenaren sin i fengsel; der skulle han sitja til han hadde betalt skulda. 31Då dei andre tenarane såg det som hende, vart dei svært sorgfulle. Dei gjekk til herren sin og fortalde han alt som var hendt. 32Då kalla herren tenaren til seg att og sa til han: ‘Du vonde tenar! Heile skulda ettergav eg deg fordi du bad meg om det. 33Skulle ikkje du òg ha vist miskunn mot medtenaren din, slik eg viste miskunn mot deg?’ 34Og herren vart sint og overgav tenaren til fangevaktarar som skulle mishandla han til han hadde betalt heile skulda. 35Slik skal Far min i himmelen gjera med kvar ein av dykk som ikkje av hjartet tilgjev bror sin.»