Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Herren kaller Jesaja til profet
6I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og opphøyd trone, og kanten på kappen hans fylte tempelet.  2 Serafer sto overfor ham. Hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to fløy de.  3 De ropte til hverandre:
          «Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot.
          Hele jorden er full av hans herlighet.»
 4 Røsten som ropte, fikk boltene i dørtersklene til å riste, og huset ble fylt av røyk.  5 Da sa jeg:
          «Ve meg! Det er ute med meg.
          For jeg er en mann med urene lepper,
          og jeg bor i et folk med urene lepper,
          og mine øyne har sett kongen,
           Herren over hærskarene.»
 6 Da fløy en av serafene bort til meg. I hånden hadde han en glo som han hadde tatt med en tang fra alteret.  7 Med den rørte han ved munnen min og sa:
          «Se, denne har rørt ved leppene dine.
          Din skyld er tatt bort, og din synd er sonet.»
 8 Da hørte jeg Herrens røst. Han sa:
          «Hvem skal jeg sende,
          og hvem vil gå for oss?»
Jeg sa: «Jeg! Send meg!»
 9 Han sa:
          «Gå og si til dette folket:
          Dere skal høre og høre, men ikke forstå,
          se og se, men ikke skjønne!
          
   
10 Gjør dette folkets hjerte fett,
          gjør ørene tunge
          og kleb øynene igjen,
          så de ikke kan se med øynene,
          ikke høre med ørene,
          ikke forstå med hjertet
          og ikke vende om og bli helbredet!»
11 Da sa jeg: «Hvor lenge, Herre?» Han sa:
          «Til byene ligger øde og folketomme
          og det ikke er mennesker i husene
          og landet ligger som en ødemark.»
          
   
12 Og Herren skal sende menneskene langt bort,
          øde og forlatt skal landet bli.
          
   
13 Er ennå en tiendedel tilbake,
          skal også den brennes opp
          som når en eik eller terebinte blir felt
          og bare en stubbe står igjen.
          Den stubben er en hellig ætt.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

13. august 2022

Dagens bibelord

1. Mosebok 25,21–34

Les i nettbibelen

21Isak ba til Herren for sin kone, for hun var barnløs. Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans kone, ble med barn. 22Men da barna sloss med hverandre inne i henne, sa hun: «Hvorfor hender det meg noe slikt?» Og hun gikk for å søke råd hos Herren. ... Vis hele teksten

21Isak ba til Herren for sin kone, for hun var barnløs. Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans kone, ble med barn. 22Men da barna sloss med hverandre inne i henne, sa hun: «Hvorfor hender det meg noe slikt?» Og hun gikk for å søke råd hos Herren. 23Herren sa til henne: «To folkeslag er i ditt morsliv, to folk skal skilles før de blir født. Det ene blir sterkere enn det andre, den eldste skal tjene den yngste.» 24Da tiden kom og hun skulle føde, var det tvillinger i morslivet hennes. 25Den første som kom, var rød og hårete som en fell over hele kroppen. De kalte ham Esau. 26Så kom broren; han holdt Esau i hælen med hånden. Derfor kalte de ham Jakob. Isak var seksti år gammel da de ble født. 27Guttene vokste opp, og Esau ble en dyktig jeger, en mann som holdt til ute på marken. Jakob ble en rolig mann som holdt seg ved teltene. 28Isak elsket Esau, for Isak spiste gjerne kjøtt av vilt; men Rebekka elsket Jakob. 29En gang Jakob holdt på å koke suppe, kom Esau hjem fra marken. Han var sliten. 30Esau sa til Jakob: «Skynd deg, gi meg noe å spise av det røde, det røde du har der, for jeg er sliten!» Derfor kalte de ham Edom. 31Men Jakob sa: «Først må du selge meg førstefødselsretten din!» 32Esau svarte: «Se, jeg holder på å dø! Hva skal jeg med førstefødselsretten?» 33«Sverg på det først!» sa Jakob. Så sverget han og solgte førstefødselsretten sin til Jakob. 34Da ga Jakob ham brød og linsesuppe. Han spiste og drakk, reiste seg og gikk. Slik viste Esau forakt for førstefødselsretten.