Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Søk
Joel
Kapittel 11 2 3
| Neste kapittel |
Gresshoppene 1Herrens ord som kom til Joel, sønn av Petuel. 2 Hør dette, dere eldste, og lytt, alle som bor i landet! Har slikt hendt før i deres dager eller i deres fedres dager? 3 Dette skal dere fortelle til barna deres og de til barna sine og deres barn til etterslekten. 4 Det som var igjen etter den tyggende gresshoppen, åt den svermende, det som var igjen etter den svermende, åt den hoppende, det som var igjen etter den hoppende, åt den gnagende gresshoppen opp. 5 Våkn opp, dere drukne, og gråt! Klag, alle dere som drikker vin, over druesaft munnen ikke fikk smake. 6 For et folk har dratt opp mot mitt land, mektig og uten tall. Tenner har de som en løve og kjever som en løvinne. 7 De ødela vinstokkene mine og knekket fikentrærne, flekket av, slengte bort, greinene ble hvite. 8 Klag som en sørgekledd jomfru klager over sin ungdoms brudgom. 9 Grødeoffer og drikkoffer finnes ikke lenger i Herrens hus, prestene, Herrens tjenere, sørger. 10 Åkeren er ødelagt, jorden sørger, for kornet er ødelagt, vinen tørket inn, oljen er borte. 11 Bøndene blir til skamme, og vindyrkerne klager over hvete og bygg, for grøden på åkeren er tapt. 12 Vinstokken er tørket inn, fikentreet visnet, granateple, palme og apal, hvert tre på marken er tørt. Blant menneskene er gleden tørket inn. 13 Kle dere til klage, prester! Skrik, dere som tjener ved alteret! Gå inn og våk i sekkestrie, dere som tjener min Gud. For grødeoffer og drikkoffer holdes borte fra deres Guds hus. 14 Rop ut en hellig faste, kunngjør en høytidssamling! Kall sammen de eldste, alle som bor i landet, i Herren deres Guds hus og rop til Herren! 15 Å, for en dag! Ja, nær er Herrens dag, den kommer med vold fra Den veldige. 16 Ble ikke maten borte for øynene på oss, glede og jubel fra vår Guds hus? 17 Såkornet har tørket under jordskorpen, bingene er tomme, låvene revet, for kornet er tørket inn. 18 Som buskapen rauter! Bølinger streifer omkring, for de har ikke beite. Selv saueflokkene må lide. 19 Til deg, Herre, roper jeg. For ild har fortært beitene i ødemarken, flammer har svidd av hvert tre på marken. 20 Selv villdyrene skriker til deg, for bekkefarene er tørket ut og ild har fortært beitene i ødemarken. Joel 1,4 viser til 2 Mos 10,4f Note : Den hebr. teksten har fire ulike ord for «gresshoppe» i dette verset. Joel 1,9 viser til Joel 1,13, Joel 2,14-17 Note : sekkestrie: grov tekstil av dyrehår, et ytre tegn på sorg eller anger. =sørgeskikker. Joel 1,14 viser til 2 Krøn 20,3, Esra 8,21, Joel 2,15f, Jona 3,5 Herrens dag 2Blås i horn på Sion og løft hærrop på mitt hellige fjell så alle i landet skjelver! For Herrens dag kommer, den er nær, 2 en dag med mulm og mørke, en dag med skyer og skodde. Et stort og mektig folk brer seg ut som morgenrøden over fjellet. Det har aldri hatt sin like i tider som var, og vil aldri få det i år som kommer, så lenge slekt følger slekt. 3 Ild fortærer foran dem, og etter dem slikker flammen, landet foran dem er som Edens hage, etter dem er en øde ørken, ingen slipper unna. 4 Som hester er de å se til, som hingster springer de fram, 5 som krigsvogner over fjellene skramler de fram, lik ild som knitrer i halmen, lik et sterkt folk rustet til krig. 6 Folkeslag skjelver for dem, hvert ansikt blir rødt. 7 Som krigere styrter de fram, som stridsmenn stormer de murer. Hver mann går strake veien fram og bøyer ikke av fra stien. 8 De presser ikke hverandre bort, hver mann holder sin plass, mellom kastespyd styrter de fram og lar seg ikke stanse. 9 De farer inn i byen, de stormer opp på muren, de trenger inn i husene, gjennom vinduer går de som tyver. 10 Jorden skjelver foran dem, og himmelen rister. Sol og måne svartner, og stjernene mister sin glans. 11 Herren hever stemmen foran sin hær, for veldig er hæren hans, og mektige er de som lyder hans ord. Ja, stor og skremmende er Herrens dag, hvem kan holde den ut? Vend om, for Gud er nådig 12 Men selv nå, sier Herren, vend om til meg av hele deres hjerte, med faste og gråt og klage. 13 Riv hjertet i stykker, ikke klærne! Vend om til Herren deres Gud! For han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og han kan angre på ulykken. 14 Hvem vet om han vender om og angrer og legger velsignelse etter seg – grødeoffer og drikkoffer for Herren deres Gud. 15 Blås i horn på Sion, rop ut en hellig faste, kunngjør en høytidssamling! 16 Kall folket sammen, hellige forsamlingen! La de gamle samle seg, og la småbarn og spedbarn komme sammen. La brudgommen gå ut fra sitt rom og bruden fra sitt kammer! 17 Mellom forhall og alter skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: « Herre, spar ditt folk, gjør ikke din eiendom til spott så folkeslag får herske over dem! Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?» 18 Da ble Herren fylt av lidenskap for sitt land, han fikk medlidenhet med folket sitt. 19 Og Herren svarte sitt folk: Se, jeg vil sende dere korn, ny vin og fin olje så dere kan bli mette. Aldri mer skal jeg gjøre dere til spott blant folkene. 20 Fienden fra nord vil jeg drive langt bort fra dere og jage til et tørt og øde land, hans fortropp til havet i øst, hans baktropp til havet i vest. Stanken av ham skal stige opp, den vonde lukten hans skal stige opp. Ja, storverk har han gjort. 21 Vær ikke redd, du åkerjord, fryd deg og vær glad! For Herren har gjort storverk. 22 Vær ikke redde, dere dyr på marken, for beitene i ødemarken grønnes og trærne gir sin frukt, fikentre og vinstokk bærer rikt. 23 Fryd dere, Sions barn, gled dere i Herren deres Gud! For han gir dere regn i rett tid, han lar regnet falle som før, både høst og vår. 24 Hver treskeplass fylles med korn, pressekummene renner over av ny vin og fin olje. 25 Jeg gir dere igjen for årene da den svermende, den hoppende, den gnagende og den tyggende gresshoppen åt, min store hær som jeg sendte mot dere. 26 Dere skal spise og bli mette og prise navnet til Herren deres Gud, som har handlet så underfullt med dere. Mitt folk skal aldri bli til skamme. 27 Dere skal kjenne at jeg er midt i Israel. Jeg er Herren deres Gud, og ingen annen. Mitt folk skal aldri bli til skamme. Joel 2,2 viser til 2 Mos 10,14, 2 Mos 11,6, 5 Mos 5,22f, Am 5,18-20, Sef 1,15 Joel 2,10 viser til Jes 13,10, Esek 32,7, Joel 3,4-20, Hab 3,5f, Matt 24,29, Apg 2,20, Åp 6,12 Joel 2,11 viser til Sal 103,20f, Sef 1,14f, Mal 3,2 Joel 2,12 viser til 5 Mos 30,10, Jer 3,12f, Esek 33,11, Hos 3,5, Hos 12,7+ Joel 2,13 viser til 2 Mos 34,5f+ Note : Riv … klærne: =sørgeskikker. Note : Fienden fra nord: >Jer 1,14. Joel 2,22 viser til Joel 1,12-20 Joel 2,23 viser til 3 Mos 26,3f, 5 Mos 11,14 Joel 2,24 viser til Ordsp 3,10 Løftet om Ånden 3En gang skal det skje at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de gamle skal drømme drømmer og de unge skal se syn. 2 Selv over slaver og slavekvinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd. 3 Jeg setter varsler på himmel og jord, blod og ild og røyksøyler. 4 Solen forvandles til mørke og månen til blod før Herrens dag kommer, den store og skremmende. 5 Da skal hver den som påkaller Herrens navn, bli berget. For på Sion-fjellet og i Jerusalem skal det finnes redning, som Herren har sagt. Og blant de overlevende er de som Herren kaller. Herrens dom over folkene 6 For se, i de dager og på den tid, når jeg vender skjebnen for Juda og Jerusalem, 7 da vil jeg samle alle folkeslag og føre dem ned i Josjafats dal. Der vil jeg holde rettergang med dem om Israel, mitt folk og min eiendom, som de spredte blant folkene. De delte mitt land 8 og kastet lodd om mitt folk, de ga en gutt for en hore og solgte en jente for vin, og den drakk de opp. 9 Så, hva vil dere meg, Tyros og Sidon og alle filisterbygder? Vil dere ta igjen for noe jeg har gjort? Gjør dere meg noe ondt, skal jeg straks la det komme over deres eget hode, 10 for dere tok mitt sølv og gull og førte bort mine dyreste skatter til deres egne templer, 11 dere solgte folket i Juda og Jerusalem til jonerne for å føre dem langt bort fra sitt land. 12 Se, nå vekker jeg dem fra stedet dere har solgt dem til, og lar det dere har gjort, komme over deres eget hode. 13 Og jeg vil la judeerne selge sønnene og døtrene deres. De skal selge dem til sabeerne, et folk langt borte. For Herren har talt. 14 Rop dette ut blant folkene, lys hellig krig, vekk krigerne! La alle stridsmenn møte fram og dra ut. 15 Smi plogskjærene om til sverd og vingårdsknivene til spyd! Den svake skal si: «Jeg er en helt.» 16 Skynd dere og kom! Kom sammen, alle folkeslag, fra alle kanter, Herre, før dine krigere ned! 17 Folkeslagene skal bryte opp og dra til Josjafats dal, for der vil jeg sitte til doms over folk fra alle kanter. 18 Send sigden ut, for høsten er moden, kom og tråkk, for vinpressen er full, pressekummene flyter over, for ondskapen deres er stor. 19 Larm og atter larm i Dommens dal, for Herrens dag er nær i Dommens dal. 20 Sol og måne svartner, og stjernene mister sin glans. Herren bor på Sion 21 Herren skal brøle fra Sion, la røsten runge fra Jerusalem, himmel og jord skal skjelve. Men Herren er et vern for sitt folk, en borg for Israels barn. 22 Da skal dere kjenne at jeg er Herren deres Gud som bor på Sion, mitt hellige fjell. Jerusalem skal være et hellig sted, der skal fremmede aldri mer komme inn. 23 Den dagen skal det skje at fjellene drypper av druesaft og haugene flommer av melk, og i alle Judas bekkefar skal det renne vann. En kilde skal velle fram fra Herrens hus og vanne Akasiedalen. 24 Egypt skal bli til en ødemark og Edom til en øde ørken på grunn av voldsverket mot judeerne, fordi de spilte uskyldig blod i sine land. 25 Men i Juda skal det alltid bo folk, og i Jerusalem slekt etter slekt. 26 Jeg vil hevne deres blod og ikke spare de skyldige. Herren bor på Sion. Joel 3,1 viser til Jes 44,3, Esek 39,29, Sak 12,10, Apg 2,16f Joel 3,5 viser til Apg 2,21, Rom 10,13 Note : redning: Ordet kan også oversettes «noen som har sluppet unna». Joel 3,7 viser til Joel 3,17-19 Note : Josjafats dal: en dal der Herren skal holde dom over folkeslagene. Jf. v. 17. Josjafat betyr «Herren dømmer». Note : jonerne: «Javans sønner». >Jes 66,19. Note : sabeerne: antakelig et handelsfolk fra Saba i Sør-Arabia. Jf. 1 Kong 10,1f; Job 1,15. Joel 3,18 viser til Jes 63,1ff, Åp 14,15-18 Joel 3,22 viser til Esek 34,30 |
| Neste kapittel |
17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten
17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»