Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Nehemja

Kapittel 2
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

Forrige kapittelNeste kapittel

Nehemja får dra til Jerusalem
2Det var i måneden nisan i det tjuende året til kong Artaxerxes. Jeg tok vinen som sto foran kongen, og ga ham. Han hadde aldri før sett meg nedtrykt.  2 Kongen sa til meg: «Hvorfor ser du så nedtrykt ut? Du er da ikke syk? Dette kan ikke være annet enn hjertesorg.» Jeg ble svært redd  3 og sa til kongen: «Lenge leve kongen! Skulle jeg ikke se nedtrykt ut når byen der fedrene mine er gravlagt, ligger øde og portene er fortært av ild?»  4 Kongen sa til meg: «Hva ønsker du?» Jeg ba til himmelens Gud.  5 Så sa jeg til kongen: «Om kongen finner det for godt og han synes godt om sin tjener, så send meg til Juda, til byen der fedrene mine er gravlagt, så jeg kan bygge den opp igjen.»  6 Da spurte kongen meg, mens dronningen satt ved siden av ham: «Hvor lenge kommer reisen din til å vare, og når vender du tilbake?» Kongen godtok tiden jeg nevnte, og sendte meg av sted.
   
 7 Jeg sa til ham: «Om kongen finner det for godt, så send med meg brev til stattholderne i provinsen Bortenfor Eufrat, så de lar meg dra gjennom til jeg kommer til Juda,  8 og også et brev til Asaf, vokteren for kongens parker, slik at han gir meg tømmer til bjelker i portene i tempelborgen, til bymuren og til huset jeg skal bo i.» Kongen gjorde dette, for min Gud holdt sin gode hånd over meg.
   
 9 Jeg kom til stattholderne i provinsen Bortenfor Eufrat og ga dem brevene fra kongen. Kongen hadde sendt med meg hærførere og ryttere. 10 Horonitten Sanballat og ammonitten Tobia, tjenestemannen, fikk høre dette. De tok det ille opp at det hadde kommet en mann som ville israelittene vel.
Nehemja inspiserer bymuren
11 Så kom jeg til Jerusalem. Da jeg hadde vært der i tre dager, 12 dro jeg ut om natten sammen med noen få menn. Jeg hadde ikke fortalt noe menneske hva min Gud hadde lagt meg på hjertet å gjøre for Jerusalem. Jeg hadde ikke med meg andre dyr enn det jeg red på. 13 Jeg dro ut gjennom Dalporten om natten, forbi Drakekilden og til Møkkporten. Jeg inspiserte Jerusalems murer, som var brutt ned, og portene, som var fortært av ild. 14 Jeg dro videre til Kildeporten og Kongedammen, men der var det ikke plass nok til at dyret som jeg red på, kunne komme forbi. 15 Jeg fortsatte opp gjennom dalen om natten og inspiserte muren. Deretter snudde jeg og kom tilbake gjennom Dalporten.
   
16 Stormennene visste ikke hvor jeg hadde vært, eller hva jeg hadde gjort. Inntil da hadde jeg ikke fortalt det til judeerne, verken til prestene, de fremste, stormennene eller de andre som skulle gjøre arbeidet. 17 Men nå sa jeg til dem: «Dere ser hvor ille vi har det her. Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent opp. Kom, la oss bygge opp igjen muren rundt Jerusalem, så vi ikke lenger må leve i vanære.» 18 Jeg fortalte dem også hvordan Gud holdt sin gode hånd over meg, og hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: «La oss gå i gang med å bygge!» Og de tok fatt på det gode verket.
   
19 Da horonitten Sanballat, ammonitten Tobia, tjenestemannen, og araberen Gesjem hørte dette, spottet og hånte de oss. De sa: «Hva er det dere holder på med? Gjør dere opprør mot kongen?» 20 Jeg svarte dem: «Himmelens Gud vil la oss lykkes. Vi, hans tjenere, skal gå i gang med å bygge. Men dere har ingen del, ingen rett og ingen historie i Jerusalem.»
Note : nisan: =tidsregning.
Neh 2,3 viser til Neh 1,3
Note : Sanballat: persisk stattholder i provinsen Samaria.
Neh 2,20 viser til Ef 2,12
Forrige kapittelNeste kapittel

Dagens Bibelord

Job 28,20–28

Les i nettbibelen

20Kvar kjem då visdomen frå? Kvar har forstanden sin bustad? 21Visdomen er løynd for kvart levande auge, gøymd for fuglane under himmelen. 22Avgrunnen og døden seier: «Vi har berre høyrt om han.» 23Gud kjenner vegen til visdomen. Han veit kvar han har sin bustad. ... Vis hele teksten

20Kvar kjem då visdomen frå? Kvar har forstanden sin bustad? 21Visdomen er løynd for kvart levande auge, gøymd for fuglane under himmelen. 22Avgrunnen og døden seier: «Vi har berre høyrt om han.» 23Gud kjenner vegen til visdomen. Han veit kvar han har sin bustad. 24Han skodar til heimsens endar, alt under himmelen kan han sjå. 25Då han gav vinden vekt og lét vatnet få rette mål, 26då han sette ei grense for regnet og fastla vegar for lyn og tore, 27då såg han visdomen og målte han, stilte han opp og granska han. 28Så sa han til mennesket: Å frykta Herren, det er visdom, å venda seg bort frå det vonde, det er forstand.