Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

< Forrige kapittelNeste kapittel >
16Menneskehjertet legger sine planer,
          men Herren legger svaret på hans tunge.
          
   
 2 En mann kan synes at hans ferd er ren,
          men Herren prøver tankene.
          
   
 3 Legg alt du gjør, i Herrens hånd,
          så skal dine planer lykkes.
          
   
 4 Herren skapte alt for et formål,
          også den urettferdige for ulykkens dag.
          
   
 5 Herren avskyr den som har et hovmodig hjerte,
          når tiden er inne, blir han straffet.
          
   
 6 Med godhet og troskap blir skyld sonet,
          den som frykter Herren, vender seg bort fra det onde.
          
   
 7 Den som går veier som gleder Herren,
          får fred også med fiendene sine.
          
   
 8 Bedre å ha lite med rettferd
          enn å få stor vinning med urett.
          
   
 9 I hjertet tenker mannen ut sin vei,
          men det er Herren som styrer skrittene hans.
          
   
10 På kongens lepper er rette svar,
          han svikter ikke når han feller dom.
          
   
11 Rett vekt og vektskål er Herrens sak,
          hvert vektlodd i pungen er hans verk.
          
   
12 Konger avskyr lovløs gjerning,
          for ved rettferd skal tronen trygges.
          
   
13 Ærlige lepper er til glede for kongen,
          han elsker den som taler rett.
          
   
14 Kongens harme bærer bud om død,
          men en vis kan stille harmen.
          
   
15 Når kongens ansikt lyser, er livet berget,
          hans velvilje er som en sky med vårregn.
          
   
16 Å kjøpe visdom er bedre enn gull,
          å kjøpe innsikt er mer verdt enn sølv.
          
   
17 De rettskafnes vei er å vende seg bort fra det onde,
          den som akter på sin ferd, bevarer livet.
          
   
18 Stolthet kommer før sammenbrudd,
          hovmod før fall.
          
   
19 Bedre å være ydmyk med de fattige
          enn å dele bytte med de stolte.
          
   
20 Den som handler forstandig, skal finne det gode,
          salig er den som stoler på Herren.
          
   
21 Klok kalles den som har visdom i hjertet,
          veltalende tunge gir større lærdom.
          
   
22 Den som har forstand, har en kilde til liv,
          det er dumt å formane den dumme.
          
   
23 Den vises hjerte gjør munnen hans klok,
          legger mer og mer lærdom på leppene hans.
          
   
24 Vennlige ord er dryppende honning,
          søte for sjelen og sunne for kroppen.
          
   
25 En vei som synes å være den rette,
          kan likevel ende i døden.
          
   
26 Sulten får en arbeider til å slite,
          hungeren driver ham fram.
          
   
27 Et ondsinnet menneske graver opp ondskap,
          på leppene hans brenner det som ild.
          
   
28 En som er svikefull, volder trette,
          den som baktaler andre, skiller venn fra venn.
          
   
29 Voldsmannen lokker sin neste
          og fører ham inn på en vei som ikke er god.
          
   
30 Han kniper øynene sammen, pønsker på svik,
          presser leppene sammen og setter det onde i verk.
          
   
31 Grå hår er en fager krone,
          på rettferds vei er den å finne.
          
   
32 Bedre å være sen til vrede enn å være krigshelt,
          bedre å styre sitt sinn enn å innta en by.
          
   
33 Terningen kastes på fanget,
          hvordan den faller, bestemmer Herren.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.