Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >
105Pris Herren, påkall hans navn,
          gjør gjerningene hans kjent blant folkene!
          
   
 2 Syng for ham og spill for ham,
          syng om alle hans under!
          
   
 3 Vær stolte over hans hellige navn!
          Gled dere i hjertet, dere som søker Herren.
          
   
 4 Spør etter Herren og hans makt,
          søk alltid hans ansikt!
          
   
 5 Husk det underfulle han har gjort,
          hans tegn og lovene fra hans munn,
          
   
 6 du ætt av Abraham, hans tjener,
          Jakobs sønner, som han har valgt ut.
          
   
 7 Han er Herren vår Gud,
          lovene hans gjelder over hele jorden.
          
   
 8 Han husker sin pakt til evig tid,
          ordet han ga, i tusen slektsledd,
          
   
 9 pakten han sluttet med Abraham,
          og eden han sverget til Isak.
          
   
10 Dette satte han opp som en forskrift for Jakob,
          som en evig pakt for Israel.
          
   
11 Han sa: «Jeg gir deg landet Kanaan
          til arv og eiendom.»
          
   
12 Der var de en liten flokk,
          få og fremmede.
          
   
13 De vandret fra folk til folk,
          fra det ene riket til det andre.
          
   
14 Men han lot ingen få undertrykke dem,
          han refset konger for deres skyld:
          
   
15 «Rør ikke dem som jeg har salvet,
          gjør ikke ondt mot mine profeter!»
          
   
16 Han kalte hungersnød over landet
          og brøt hver brødstav i stykker.
          
   
17 Han sendte en mann foran dem,
          Josef ble solgt som slave.
          
   
18 De tvang føttene hans i lenker,
          jern ble lagt om halsen,
          
   
19 helt til det han sa, ble oppfylt
          og Herrens ord ga ham rett.
          
   
20 Kongen sendte bud og satte ham fri,
          han som hersket over folkene, slapp ham løs.
          
   
21 Han satte ham til herre over sitt hus,
          til hersker over all sin eiendom.
          
   
22 Han skulle rettlede kongens stormenn etter sin vilje
          og gi hans eldste sin visdom.
          
   
23 Så kom Israel til Egypt,
          Jakob ble innflytter i Hams land.
          
   
24 Han gjorde folket sitt fruktbart,
          mer tallrikt enn fienden.
          
   
25 Han forandret deres sinn så de hatet hans folk
          og fór med svik mot hans tjenere.
          
   
26 Han sendte Moses, sin tjener,
          og Aron, som han hadde valgt ut.
          
   
27 De gjorde hans under blant dem
          og tegn i Hams land.
          
   
28 Han sendte mørke, og det ble mørkt.
          Hadde de ikke trosset hans ord?
          
   
29 Han gjorde vannet til blod
          og drepte fisken.
          
   
30 Det krydde av frosk i landet,
          også i kongens egne rom.
          
   
31 Da han ga bud, kom det lus
          og insekter i hele landet.
          
   
32 Han gjorde regnet til hagl
          og sendte flammende ild i landet.
          
   
33 Han slo vinstokkene og fikentrærne deres ned,
          han knuste hvert tre i landet.
          
   
34 Da han ga bud, kom det gresshopper
          og sirisser uten tall.
          
   
35 De åt opp alt som vokste i landet,
          de åt opp grøden på marken.
          
   
36 Gud slo alle førstefødte i landet,
          førstegrøden av deres kraft.
          
   
37 Så førte han dem ut med sølv og gull,
          ingen i stammene hans snublet.
          
   
38 Det var glede i Egypt da de dro ut,
          landet var slått av redsel for dem.
          
   
39 Han bredte ut en sky til å dekke dem
          og en ild til å lyse om natten.
          
   
40 Da de ba, sendte han vaktler
          og mettet dem med himmelbrød.
          
   
41 Han åpnet klippen, og vannet strømmet fram,
          det rant som en elv i det tørre landet.
          
   
42 For han husket sitt hellige ord
          til Abraham, sin tjener.
          
   
43 Han lot folket sitt dra ut med glede,
          sine utvalgte med jubelrop.
          
   
44 Han ga dem land som andre folk eide,
          de overtok det andre hadde strevd for,
          
   
45 så de skulle holde hans forskrifter
          og ta vare på hans lover.
          Halleluja!
< Forrige kapittelNeste kapittel >

04. desember 2022

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? ... Vis hele teksten

1La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? 3Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. 4Og dit jeg går, vet dere veien.» 5Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» 6Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. 7Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.» 8Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: ‘Vis oss Far’? 10Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger. 11Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld. 12Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerningene jeg gjør, ja, enda større gjerninger, for jeg går til Far. 13Og det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre, så Faderen skal bli æret gjennom Sønnen. 14Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1Lat ikkje hjartet dykkar uroast! Tru på Gud og tru på meg! 2I huset til Far min er det mange rom. Var det ikkje slik, hadde eg då sagt dykk at eg går og vil gjera klar ein stad til dykk? ... Vis hele teksten

1Lat ikkje hjartet dykkar uroast! Tru på Gud og tru på meg! 2I huset til Far min er det mange rom. Var det ikkje slik, hadde eg då sagt dykk at eg går og vil gjera klar ein stad til dykk? 3Og når eg har gått og gjort klar ein stad til dykk, kjem eg att og tek dykk til meg, så de skal vera der eg er. 4Og dit eg går, veit de vegen.» 5Tomas seier til han: «Herre, vi veit ikkje kvar du går; korleis kan vi då vita vegen?» 6Jesus seier: «Eg er vegen, sanninga og livet. Ingen kjem til Far utan gjennom meg. 7Har de kjent meg, skal de òg kjenna Far min. Frå no av kjenner de han og har sett han.» 8Filip seier til han: «Herre, syn oss Far, det er nok for oss.» 9Jesus svarar: «No har eg vore så lang ei tid saman med dykk, og du kjenner meg ikkje, Filip? Den som har sett meg, har sett Far. Korleis kan du då seia: ‘Syn oss Far’? 10Trur du ikkje at eg er i Far og Far i meg? Dei ord eg talar til dykk, har eg ikkje frå meg sjølv; det er Far som er i meg og gjer sine gjerningar. 11Tru meg: Eg er i Far og Far i meg. Om ikkje for anna, så tru det for gjerningane skuld. 12Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Den som trur på meg, skal gjera dei gjerningane som eg gjer, ja, større gjerningar enn dei, for eg går til Far. 13Og det de bed om i mitt namn, vil eg gjera, så Faderen skal bli herleggjord gjennom Sonen. 14Bed de meg om noko i mitt namn, så skal eg gjera det.

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1Allos din váibmu lehko leabuheapme. Oskot Ipmilii ja oskot munnje. 2Mu Áhči viesus leat ollu lanjat. Dajašingo mun muđui ahte manan gárvvistit didjiide saji? ... Vis hele teksten

1Allos din váibmu lehko leabuheapme. Oskot Ipmilii ja oskot munnje. 2Mu Áhči viesus leat ollu lanjat. Dajašingo mun muđui ahte manan gárvvistit didjiide saji? 3Mun manan gárvvistit didjiide saji, muhto boađán fas ruoktot ja vieččan din lusan, vai dii lehpet doppe gos mun lean. 4Ja dii gal diehtibehtet geainnu dohko gosa mun manan.” 5Tomas dajai sutnje: “Hearrá, eat mii dieđe gosa don manat. Mo mii de sáhttit diehtit geainnu?” 6Jesus vástidii: “Mun lean geaidnu, duohtavuohta ja eallin. Ii oktage boađe Áhči lusa muđui go mu bokte. 7Jos dii dovdabehtet mu, de oahppabehtet dovdat maiddái mu Áhči. Dii dovdabehtet su juo dál, diihan lehpet oaidnán su.” 8Filip dajai sutnje: “Hearrá, divtte min oaidnit Áhči, de das lea midjiide galle.” 9Jesus vástidii: “Itgo don, Filip, dovdda mu, vaikko mun lean leamaš juo ná guhká din luhtte? Gii lea oaidnán mu, dat lea oaidnán Áhči. Mo don de sáhtát dadjat: ‘Divtte min oaidnit Áhči’? 10Itgo don oskko ahte mun lean Áhči siste ja Áhčči lea mu siste? Go mun sártnun didjiide, de mun in sártno iešalddán: Áhčči lea mu siste ja dahká iežas daguid. 11Oskot munnje go mun cealkkán ahte mun lean Áhči siste ja Áhčči lea mu siste. Jos dii muđui ehpet oskko, de oskot mu daguid dihte. 12Duođaid, duođaid, mun cealkkán didjiide: Dat gii osku munnje, dahká daid daguid maid mun dagan, ja velá stuoribuidge, dasgo mun manan Áhči lusa. 13Ja maid ihkinassii dii átnubehtet mu nammii, dan mun dagan, vai Áhčči hearvásin dahkkojuvvo Bártni bokte. 14Juos dii átnubehtet juoidá mu nammii, de mun dagan dan.