Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
77Til korlederen. Etter Jedutun. Av Asaf. En salme.
          
   
 2 Jeg roper til Gud, jeg skriker.
          Jeg roper til Gud, og han hører meg.
          
   
 3 På nødens dag søker jeg Herren.
          Om natten strekker jeg hånden ut,
          den blir ikke trett.
          Min sjel lar seg ikke trøste.
          
   
 4 Jeg tenker på Gud og sukker,
          jeg grubler, og min ånd blir kraftløs.
          
   
 5 Du holder øynene mine åpne,
          jeg er urolig, jeg kan ikke snakke.
          
   
 6 Jeg tenker på gamle dager
          og minnes fjerne år.
          
   
 7 Om natten tenker jeg på dette,
          hjertet grubler, ånden gransker.
          
   
 8 Vil Herren støte oss bort for alltid
          og ikke lenger vise godhet?
          
   
 9 Er hans miskunn slutt for evig,
          er ordet hans borte for alle slekter?
          
   
10 Har Gud glemt å være nådig,
          har han lukket hjertet i vrede?
          
   
11 Jeg sier: «Dette plager meg:
          Den høyestes høyre hånd
          er ikke lenger den samme.»
          
   
12 Jeg minnes Herrens verk,
          minnes dine under fra gammel tid.
          
   
13 Jeg grunner på alt du gjorde,
          og grubler over dine storverk.
          
   
14 Gud, i hellighet går du fram.
          Hvem er en gud så stor som vår Gud?
          
   
15 Du er den Gud som gjør under,
          blant folkene lar du din makt bli kjent.
          
   
16 Med sterk arm løste du folket ditt ut,
          sønnene til Jakob og Josef.
          
   
17 Vannet så deg, Gud,
          vannet så deg og skalv,
          det store dypet ristet.
          
   
18 Skyene øste ut vann,
          det tordnet fra tunge skyer,
          dine piler lynte fram og tilbake.
          
   
19 Din tordenrøst rullet i stormen,
          lynene lyste opp verden.
          Jorden ristet og skalv.
          
   
20 Din vei gikk gjennom sjøen,
          din sti gjennom veldige vann.
          Ingen kjente dine fotspor.
          
   
21 Ved hånden til Moses og Aron
          førte du ditt folk som en flokk med sauer.
Note: Jedutun: >39,1.
Sal 77,3 viser til Sal 50,15+, Jes 26,16
Note: strekker … ut: Det var vanlig å be med hendene løftet. Jf. 143,6.
Forrige kapittelNeste kapittel

26. oktober 2021

Dagens Bibelord

Romarane 2,1–11

Les i nettbibelen

1Difor har du ikkje noko å unnskylda deg med, du menneske som dømmer, kven du så er. Når du dømmer ein annan, fordømmer du deg sjølv. For du som dømmer, gjer sjølv det same. 2Og vi veit at Guds dom med full rett råkar dei som driv med slikt. ... Vis hele teksten

1Difor har du ikkje noko å unnskylda deg med, du menneske som dømmer, kven du så er. Når du dømmer ein annan, fordømmer du deg sjølv. For du som dømmer, gjer sjølv det same. 2Og vi veit at Guds dom med full rett råkar dei som driv med slikt. 3Men når du, menneske, dømmer dei som gjer dette, og sjølv gjer det same, meiner du då at du skal sleppa unna Guds dom? 4Eller foraktar du at han er grenselaust god, tolmodig og langmodig? Skjønar du ikkje at Guds godleik driv deg til omvending? 5Med ditt harde hjarte som ikkje vil venda om, hopar du opp vreide over deg til vreidedagen, når Gud openberrar sin rettferdige dom. 6Han skal løna kvar og ein etter det han har gjort: 7Dei som trufast gjer det gode og søkjer herlegdom, ære og uforgjengelegdom, skal få evig liv. 8Men dei som berre tenkjer på seg sjølve, som er ulydige mot sanninga og lèt seg leia av uretten, har vreide og harme i vente. 9Naud og angst skal koma over kvart menneske som gjer det vonde, jøde først og så grekar. 10Men herlegdom, ære og fred skal den få som gjer det gode, jøde først og så grekar. 11For Gud gjer ikkje forskjell på folk.