Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

Kapittel 9
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
9Til korlederen. Etter «Mut labbén». En salme av David.
          
   
 2 Jeg vil takke deg, Herre, av hele mitt hjerte.
          Jeg vil fortelle om alle dine under.
          
   
 3 Jeg vil glede og fryde meg i deg.
          Jeg vil lovsynge ditt navn, du Høyeste.
          
   
 4 Når mine fiender trekker seg tilbake,
          snubler de og går til grunne foran deg.
          
   
 5 For du har gitt meg rett i min sak,
          du har satt deg på tronen, du rettferdige dommer.
          
   
 6 Du truet folkene og utslettet de lovløse,
          du strøk navnet deres ut for evig.
          
   
 7 Fienden er borte, lagt i ruiner for alltid,
          byer rykket du opp med rot;
          minnet om dem er ikke mer.
          
   
 8 Men Herren troner til evig tid,
          til dom har han reist sin trone.
          
   
 9 Han dømmer verden med rettferd,
          feller rettferdig dom over folkene.
          
   
10 Herren er et vern for dem som blir undertrykt,
          et vern når de er i nød.
          
   
11 De som kjenner ditt navn, setter sin lit til deg.
           Herre, du forlater ikke dem som søker deg.
          
   
12 Syng for Herren, han som bor på Sion,
          fortell om hans gjerninger blant folkene!
          
   
13 Han som straffer drap, glemmer ikke;
          han husker de hjelpeløses skrik.
          
   
14 Vær meg nådig, Herre!
          Se hvordan mine uvenner plager meg.
          Du fører meg opp fra dødens porter
          
   
15 så jeg kan lovprise deg i Sions porter.
          Jeg vil juble over din frelse!
          
   
16 Folkene faller i graven de gravde,
          føttene fanges i garnet de selv spente ut.
          
   
17 Herren gir seg til kjenne, han kommer med rettferd.
          Den lovløse fanges i sin egen ugjerning.
          
   
18 Til dødsriket skal de lovløse fare,
          alle folkeslag som glemmer Gud.
          
   
19 Den fattige blir ikke glemt for alltid,
          de hjelpeløses håp er ikke tapt for alle tider.
          
   
20 Reis deg, Herre!
          La ikke mennesker få makten,
          la folkene få sin dom for ditt ansikt.
          
   
21 Fyll dem med redsel, Herre!
          La folkene forstå at de bare er mennesker.
Note : Salme 9 og 10 var oppr. én salme. Mut labbén: musikkuttrykk med ukjent betydning.
Sal 9,5 viser til Sal 7,12
Sal 9,14 viser til Sal 30,4, Sal 49,16
Note : dødens porter: dødsriket. Jf. Job 38,17; Jes 38,10.
Note : Sions porter: byportene.
Sal 9,16 viser til Sal 7,16+
Note : Higgajon: betyr kanskje mellomspill.
Sal 9,20 viser til Sal 3,8+
Forrige kapittelNeste kapittel

22. januar 2021

Dagens Bibelord

Ordtaka 14,21–31

Les i nettbibelen

21Synd gjer den som foraktar sin neste, sæl er den som viser medynk med dei fattige. 22Dei som tenkjer ut vondt, fer alltid vill, dei som har godt i tankar, møter miskunn og truskap. 23Alt strev fører vinning med seg, tomt snakk gjev berre tap. ... Vis hele teksten

21Synd gjer den som foraktar sin neste, sæl er den som viser medynk med dei fattige. 22Dei som tenkjer ut vondt, fer alltid vill, dei som har godt i tankar, møter miskunn og truskap. 23Alt strev fører vinning med seg, tomt snakk gjev berre tap. 24Rikdom kronar dei vise, dårars dårskap er og blir dårskap. 25Eit ærleg vitne bergar liv, den som fer med løgn, er ein svikar. 26Å frykta Herren er eit trygt vern, der kan borna òg søkja tilflukt. 27Å frykta Herren er ei kjelde til liv slik at ein vender seg bort frå dødens snarer. 28Å ha mykje folk er til heider for kongen, mangel på folk gjer at fyrsten fell. 29Den som er sein til vreide, har stor innsikt, den bråsinte viser kor dum han er. 30Eit friskt hjarte gjev kroppen liv, sjalusi er som verk i knoklane. 31Den som undertrykkjer den svake, håner hans skapar, den som hjelper den fattige, ærar Gud.