Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Jerusalem og Juda skal gjenreises
33Herrens ord kom til Jeremia for annen gang, mens han ennå satt fengslet i vaktgården:  2 Så sier Herren, som skapte jorden, Herren, som formet og grunnfestet den, Herren er hans navn:  3 Rop på meg, så vil jeg svare deg og fortelle deg store, ufattelige ting som du ikke kjenner til.
   
 4 For så sier Herren, Israels Gud, om husene i denne byen og om husene til Juda-kongen, de som ble revet ned og brukt til forsvar mot voller og sverd  5 da innbyggerne kom i strid med kaldeerne og husene deres ble fylt med lik, den gang jeg slo dem ned i vrede og harme:
        Jeg har vendt ansiktet bort fra denne byen på grunn av all deres ondskap.
 6 Se, jeg lar sårene hennes gro og leger henne. Så helbreder jeg dem og åpenbarer en rikdom av fred og trygghet for dem.  7 Jeg vender skjebnen for Juda og Israel og bygger dem opp som i den første tid.  8 Jeg renser dem for all skyld og tilgir dem alle syndene og lovbruddene de gjorde mot meg.  9 Byen skal bli til ære og glede for meg, til pris og pryd blant alle folkeslag på jorden. De skal høre om alt det gode jeg gjør for dem, og skjelve i ærefrykt for all den lykke og fred jeg skaper for dem.
   
10 Så sier Herren: Dere sier at dette stedet ligger øde, uten mennesker og dyr, byene i Juda og gatene i Jerusalem ligger øde, ikke et menneske bor der, ikke et dyr. Men enda en gang skal det høres 11 lyd av fryd og glede, stemmer av brudgom og brud, rop fra folk som bærer fram takkoffer i Herrens hus og sier: «Takk Herren over hærskarene, for han er god, evig varer hans miskunn!» For jeg vil vende skjebnen for landet som i den første tiden, sier Herren.
   
12 Så sier Herren over hærskarene: På dette stedet som ligger øde, uten mennesker eller dyr, og i alle byene her omkring skal det igjen være beiter der gjetere lar sauene hvile. 13 I byene både i fjellandet, i lavlandet og i Negev, i Benjamin-landet, i området rundt Jerusalem og i Judas byer skal saueflokker igjen gå fram under hånden til ham som teller dem, sier Herren.
   
14 Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg oppfyller det gode løftet jeg ga til Israel og Juda. 15 I de dager og på den tid lar jeg det spire fram en rettferdig spire for David. Han skal gjøre det som er rett og rettferdig i landet. 16 I de dager skal Juda bli frelst, og Jerusalem skal bo trygt, og dette skal hun hete: « Herren, vår rettferdighet». 17 For så sier Herren: David skal aldri mangle en mann til å sitte på tronen i Israels hus. 18 Og levittprestene skal heller ikke mangle menn som alltid kan være for mitt ansikt og bære fram brennoffer, brenne grødeoffer og gjøre i stand slaktoffer.
   
19 Herrens ord kom til Jeremia: 20 Så sier Herren: Kan dere bryte min pakt med dagen og natten, slik at dag og natt ikke kommer til rett tid, 21 da skal også min pakt med David, min tjener, brytes, så han ikke får noen sønn som kan være konge på hans trone, og pakten med levittprestene som gjør tjeneste for meg. 22 Etterkommerne av min tjener David og av levittene som gjør tjeneste for meg, gjør jeg tallrike som himmelens hær, som ikke kan telles, og havets sand, som ikke kan måles.
   
23 Herrens ord kom til Jeremia: 24 Har du ikke sett hva dette folket sier: «De to slektene som Herren utvalgte, har han forkastet.» De vanærer mitt folk fordi de ikke lenger ser på det som et folk.
   
25 Så sier Herren: Hvis jeg ikke har sluttet pakt med dag og natt og ikke gitt ordninger for himmel og jord, 26 vil jeg forkaste etterkommerne av Jakob og min tjener David og ikke ta noen av dem til herskere over Abrahams, Isaks og Jakobs ætt. Men jeg vil vende deres skjebne og være barmhjertig mot dem.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

26. mars 2023

Dagens bibelord

Lukas 1,26–38

Les i nettbibelen

26Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, 27til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. ... Vis hele teksten

26Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, 27til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. 28Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» 29Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. 30Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. 31Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. 32Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn, og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone. 33Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme.» 34Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» 35Engelen svarte: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn. 36Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn, er allerede i sjette måned. 37For ingen ting er umulig for Gud.» 38Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne.

Dagens bibelord

Lukas 1,26–38

Les i nettbibelen

26Men då Elisabet var i sjette månaden, vart engelen Gabriel send frå Gud til ein by i Galilea som heitte Nasaret, 27til ei jomfru som var lova bort til Josef, ein mann av Davids ætt. Namnet hennar var Maria. ... Vis hele teksten

26Men då Elisabet var i sjette månaden, vart engelen Gabriel send frå Gud til ein by i Galilea som heitte Nasaret, 27til ei jomfru som var lova bort til Josef, ein mann av Davids ætt. Namnet hennar var Maria. 28Engelen kom inn til henne og sa: «Ver helsa, du som har fått nåde! Herren er med deg!» 29Ved desse orda vart ho forskrekka og undrast på kva denne helsinga skulle tyda. 30Men engelen sa til henne: «Ver ikkje redd, Maria! For du har funne nåde hos Gud. 31Høyr! Du skal bli med barn og få ein son, og du skal gje han namnet Jesus. 32Han skal vera stor og kallast Son til Den høgste. Herren Gud skal gje han kongsstolen til David, far hans. 33Han skal vera konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikkje vera ende på kongedømet hans.» 34Maria sa til engelen: «Korleis skal dette gå til når eg ikkje har vore saman med nokon mann?» 35Engelen svara: «Den heilage ande skal koma over deg, og krafta frå Den høgste skal skyggja over deg. Difor skal òg barnet som blir fødd, vera heilagt og kallast Guds Son. 36Og høyr: Elisabet, slektningen din, ventar ein son, ho òg, på sine gamle dagar. Ho som dei sa ikkje kunne få born, er alt i sjette månaden. 37For ingen ting er umogleg for Gud.» 38Då sa Maria: «Sjå, eg er Herrens tenestekvinne. Lat det gå meg som du har sagt.» Så forlét engelen henne.

Dagens bibelord

Lukas 1,26–38

Les i nettbibelen

26Go Elisabet lei guđát mánus, de Ipmil vuolggahii eŋgel Gabriela muhtun Galilea gávpogii man namma lei Nasaret, 27nieidda lusa gii lei lohpádaddan Josefiin, Davida soga olbmáin. Nieidda namma lei Maria. ... Vis hele teksten

26Go Elisabet lei guđát mánus, de Ipmil vuolggahii eŋgel Gabriela muhtun Galilea gávpogii man namma lei Nasaret, 27nieidda lusa gii lei lohpádaddan Josefiin, Davida soga olbmáin. Nieidda namma lei Maria. 28Eŋgel bođii sisa su lusa ja celkkii: “Dearvva dutnje, don gii leat árpmihuvvon! Hearrá lea duinna.” 29Son suorganii sakka eŋgela sániid dihte ja imaštii maid dát buorástahttin mearkkašii. 30Muhto eŋgel celkkii sutnje: “Ale bala, Maria, don leat gávdnan árpmu Ipmila luhtte. 31Don šattat máná vuostá ja riegádahtát bártni, ja don bijat sutnje namman Jesus. 32Son lea stuoris ja gohčoduvvo Alimusa bárdnin, ja Hearrá Ipmil addá sutnje su áhči Davida truvnnu. 33Son ráđđe Jakoba viesu agálaččat, iige su gonagasváldi noga goassege.” 34Maria jearai eŋgelis: “Mo dat sáhttá dáhpáhuvvat go in leat leamaš ovttainge olbmáin.” 35Eŋgel vástidii: “Bassi Vuoigŋa boahtá du badjelii, ja Alimusa fápmu suoivanastá du. Dan dihte lea bassi dat mánná gii riegáda, ja son gohčoduvvo Ipmila bárdnin. 36Du fuolki Elisabet lea maiddái vuordimin bártni, boarisvuođastis. Son gii adnojuvvui sahkuheapmin, lea juo guđát mánus. 37Dasgo ii mihkkege leat veadjemeahttun Ipmilii.” 38Dalle Maria celkkii: “Mun lean Hearrá bálvaleaddji. Šaddos munnje nugo leat cealkán.” Ja eŋgel vulggii su luhtte eret.