Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Paulus’ brev til Titus

1 2 3

Forrige kapittel

Gjenfødelse og fornyelse
3Du skal minne dem om å underordne seg styresmaktene og myndighetene, rette seg etter dem og være villige til å gjøre alt som er godt.  2 De må ikke snakke stygt om andre eller yppe til strid, men være forsonlige og vise ydmykhet mot alle mennesker.  3 For vi var selv en gang uforstandige og ulydige, vi fór vill og var slaver av alle slags begjær og lyster. Vi levde i ondskap og misunnelse, ble hatet og hatet hverandre.
          
   
 4 Men det ble åpenbart
          hvor god vår Gud og frelser er,
          og at han elsker menneskene:
          
   
 5 Han frelste oss,
          ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger,
          men fordi han er barmhjertig.
          Han frelste oss
          ved badet som gjenføder
          og fornyer ved Den hellige ånd,
          
   
 6 som han så rikelig har øst ut over oss
          ved Jesus Kristus, vår frelser,
          
   
 7 så vi skulle bli rettferdige ved hans nåde
          og bli arvinger til det evige liv, som er vårt håp.
 8 Dette er et troverdig ord, og jeg vil at du skal innprente det, så de som er kommet til tro på Gud, blir ivrige etter å gjøre gode gjerninger. Alt dette er godt og gagnlig for menneskene.  9 Men tåpelige stridsspørsmål, slektstavler og strid og krangel om spørsmål i loven skal du holde deg borte fra, for slikt er unyttig og meningsløst. 10 En vranglærer skal du avvise etter første og annen gangs tilrettevisning. 11 For du vet at et slikt menneske er på avveier. Han synder og fører dom over seg selv.
Sluttord
12 Når jeg sender Artemas eller Tykikos til deg, må du komme til meg i Nikopolis så fort du kan, for jeg har bestemt meg for å bli der vinteren over. 13 Sørg for å utruste Zenas, den lovlærde, og Apollos, så de ikke mangler noe på reisen. 14 Også våre egne folk må lære å gjøre gode gjerninger og hjelpe der det trengs, så deres liv ikke skal være uten frukt.
   
15 Alle her hos meg hilser deg. Hils alle som i troen elsker oss. Nåden være med dere alle!
Tit 3,2 viser til Fil 4,5
Tit 3,5 viser til Joh 3,5, Apg 22,16, 1 Kor 6,11, Ef 5,26, 2 Tim 1,9
Note: badet som gjenføder: ▶dåp.
Tit 3,6 viser til Joel 3,1
Tit 3,12 viser til Apg 20,4, Ef 6,21, Kol 4,7, 2 Tim 4,12
Note: Nikopolis: Flere byer med samme navn er kjent, men denne lå antakelig på vestkysten av Hellas.
Forrige kapittel

02. august 2021

Dagens Bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.