Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Forkynneren

Kapittel 10
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

Forrige kapittelNeste kapittel
10Døde fluer får salveblanderens olje til å stinke og boble,
          et grann dårskap veier mer enn visdom og ære.
          
   
 2 Den vises hjerte fører på rett vei,
          men dårens tanke fører galt av sted.
          
   
 3 Selv når dåren ferdes på gaten,
          mangler han forstand
          og kunngjør for alle at han er dum.
          
   
 4 Om herskeren blir harm på deg,
          forlat ikke din plass;
          sinnsro kan avverge store feiltrinn.
          
   
 5 En uting har jeg sett under solen,
          et feilgrep av den som sitter med makten:
          
   
 6 Dårskap ble satt i høysetet,
          mens rikmenn satt nederst ved bordet.
          
   
 7 Jeg så slaver til hest
          og fyrster til fots på slavevis.
          
   
 8 Den som graver en grav,
          kan selv falle i den;
          den som river et grensegjerde,
          kan bli bitt av en orm.
          
   
 9 Den som bryter stein, kan komme til skade.
          Den som kløyver trestammer, kan komme i fare;
          
   
10 når øksen er sløv og han ikke har slipt eggen,
          må han bruke desto større kraft.
          Men den dyktige vet å bruke sin visdom.
          
   
11 Om slangen biter før besvergelsen er sagt,
          hva gagn har besvergeren da av sin kunst?

Dåren bruker mange ord
    12 Ord fra den vises munn vinner velvilje,
          men dårens lepper bringer ham fordervelse.
          
   
13 Han begynner med å tale dårskap
          og avslutter med det rene vanvidd.
          
   
14 Ja, mange ord bruker dåren.
          Mennesket vet ikke hva som vil hende.
          Hvem kan fortelle ham
          hva som vil skje når han er borte?
          
   
15 Dåren maser så han blir trett,
          han som ikke engang vet veien til byen.
          
   
16 Ve deg, du land som har et barn til konge
          og stormenn som holder gilde når morgenen gryr.
          
   
17 Lykkelig er du land
          som har en høyættet konge
          og stormenn som holder måltid i rett tid,
          som staute menn og ikke som drankere.
          
   
18 Der dovenskap rår, siger taket,
          og sitter en med hendene i fanget,
          drypper det inn i huset.
          
   
19 Folk holder fest for å more seg,
          og vinen gir glede i livet,
          men penger er svaret på alt.
          
   
20 Ikke engang i tankene
          skal du forbanne en konge,
          selv ikke i soverommet
          må du forbanne en rik.
          For himmelens fugler bærer lyden av sted,
          vingede skapninger kan røpe dine ord.
Fork 10,8 viser til Sal 7,16+
Forrige kapittelNeste kapittel

27. februar 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningene 16,25–34

Les i nettbibelen

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. ... Vis hele teksten

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. 27Fangevokteren fór opp av søvnen og så at fengselsdørene sto åpne. Han grep et sverd og ville drepe seg fordi han trodde fangene var rømt. 28Men av all sin kraft ropte Paulus til ham: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.» 29Fangevokteren ba om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas. 30Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» 31De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.» 32Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans hus. 33I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine. 34Så tok han dem hjem og ga dem mat, og han gledet seg sammen med hele sitt hus over å ha fått troen på Gud.