Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Forkynneren

Kapittel 7
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

Forrige kapittelNeste kapittel

Hva er visdom?
7Godt navn er bedre enn fin salve,
          dødsdagen bedre enn dagen en blir født.
          
   
 2 Bedre enn å gå til festmåltid
          er det å besøke sorgens hus.
          For der ender alle mennesker;
          det bør den som lever, legge seg på hjertet.
          
   
 3 Sorg er bedre enn latter;
          et sorgfullt ansikt kan gjøre hjertet godt.
          
   
 4 De vise har sitt hjerte i sorgens hus,
          dårene har sitt hjerte i gledens hus.
          
   
 5 Det er bedre å bli klandret av en vismann
          enn å bli lovprist av en dåre.
          
   
 6 Som tornebusker spraker under gryta,
          slik lyder dårens latter.
          Også dette er forgjeves.
          
   
 7 Utpressing gjør den vise til dåre,
          bestikkelser forderver hjertet.
          
   
 8 Enden på noe er bedre enn begynnelsen,
          tålmod er bedre enn hovmod.
          
   
 9 Vær ikke for snar til å bli sint,
          for sinne bor i dårenes bryst.
          
   
10 Si ikke: Hva kommer det av
          at alt var bedre i gamle dager enn nå?
          Du spør ikke slik om du er vis.
          
   
11 Visdom er like bra som arvet jord,
          en vinning for alle som ser solen.
          
   
12 Visdom gir vern slik sølv gir vern;
          å eie visdom holder en mann i live.
          
   
13 Se på det som Gud har gjort.
          Hvem kan rette opp det han har gjort kroket?
          
   
14 Er dagen god, så nyt den!
          Men er dagen ond, skal du tenke
          at Gud har gjort det slik
          at den ene dagen følger den andre,
          for at mennesket ikke skal vite
          hva neste dag vil bringe.

Klokt måtehold
    15 Alt dette har jeg sett
          i mine flyktige levedager:
          Den rettferdige kan gå til grunne
          selv om han lever rettferdig,
          og den urettferdige kan leve lenge
          på tross av sin ondskap.
          
   
16 Vær ikke altfor rettferdig,
          og vis deg ikke for klok!
          Hvorfor vil du ødelegge deg selv?
          
   
17 Vær ikke altfor urettferdig,
          og vær ikke en dåre!
          Hvorfor vil du dø før tiden?
          
   
18 Best er det å holde fast ved det ene
          og heller ikke gi slipp på det andre.
          For den som frykter Gud,
          vil lykkes med begge deler.
          
   
19 Visdom gjør en vismann sterkere
          enn ti mektige menn i byen.
          
   
20 Det finnes ikke et rettferdig menneske på jorden
          som bare gjør godt og aldri synder!
          
   
21 Bry deg heller ikke om
          alt det som folk sier,
          ellers må du kanskje høre
          at din slave forbanner deg.
          
   
22 Du vet jo i ditt hjerte at også du
          mang en gang har forbannet andre.

Hvem kan finne sammenheng?
    23 Alt dette ville jeg prøve med visdommens hjelp.
          Jeg sa: Jeg vil vinne visdom,
          men den var langt borte fra meg.
          
   
24 Det som skjer, er langt borte
          og dypt, dypt nede.
          Hvem kan få tak i det?
          
   
25 Jeg viet mitt hjerte til å granske og ransake,
          til å søke etter visdom og sammenheng,
          for å forstå at lovløshet er tåpelig,
          at dårskap er vanvidd.
          
   
26 Da fant jeg at bitrere enn døden
          er den kvinnen som setter snarer;
          hennes hjerte er et garn, hendene er lenker.
          Den som er god i Guds øyne, slipper fra henne,
          men synderen blir fanget av henne.
          
   
27 Se, dette fant jeg, sier Forkynneren,
          da jeg la det ene til det andre
          og ville finne en sammenheng.
          
   
28 Jeg søkte den stadig, men fant den ikke.
          Et eneste menneske fant jeg blant tusen,
          men aldri fant jeg en kvinne blant dem.
          
   
29 Se, dette er det eneste jeg har funnet:
          Gud gjorde mennesket rakt og rett,
          men de prøver så mange slags påfunn.
Forrige kapittelNeste kapittel

27. februar 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningene 16,25–34

Les i nettbibelen

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. ... Vis hele teksten

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. 27Fangevokteren fór opp av søvnen og så at fengselsdørene sto åpne. Han grep et sverd og ville drepe seg fordi han trodde fangene var rømt. 28Men av all sin kraft ropte Paulus til ham: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.» 29Fangevokteren ba om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas. 30Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» 31De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.» 32Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans hus. 33I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine. 34Så tok han dem hjem og ga dem mat, og han gledet seg sammen med hele sitt hus over å ha fått troen på Gud.