Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Forkynneren

Kapittel 4
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

Forrige kapittelNeste kapittel

Urett og forgjeves slit
4Igjen så jeg alle de undertrykte,
          de som lider urett under solen.
          Se, de undertrykte gråt,
          og det var ingen som trøstet.
          Undertrykkernes hånd slo dem,
          og det var ingen som trøstet.
          
   
 2 Da sa jeg: De døde er lykkeligere enn de levende,
          de har det bedre enn de som ennå lever.
          
   
 3 Men heldigere enn begge
          er de som aldri har levd og sett
          det onde som blir gjort under solen.
          
   
 4 Jeg så at alt strev og all dyktighet
          kommer av at den ene misunner den andre.
          Også dette er forgjeves, det er som å gjete vinden.
          
   
 5 Dåren legger hendene i fanget
          og tærer på sitt eget kjøtt.
          
   
 6 Bedre med en håndfull ro
          enn begge hender fulle av strev.
          Det er som å gjete vinden.
          
   
 7 Igjen så jeg på det
          som er forgjeves under solen:
          
   
 8 En mann kan stå helt alene,
          uten både sønn og bror,
          og likevel er det ingen ende
          på alt hans strev;
          øynene hans blir ikke mette av rikdom.
          «Hvem er det da jeg strever for
          så jeg nekter meg selv alt godt?»
          Også dette er forgjeves og et ondt slit.

Ensomhet og fellesskap
     9 Det er bedre å være to enn én;
          de får god lønn for sitt strev.
          
   
10 For om de faller, kan den ene
          hjelpe den andre opp.
          Men stakkars den som er alene!
          Faller han, er det ingen
          som kan reise ham opp.
          
   
11 Når to ligger sammen, blir de varme,
          men hvordan kan den som ligger alene, holde seg varm?
          
   
12 Om én blir overvunnet,
          kan to holde stand.
          En tretvinnet tråd
          ryker ikke så fort.

Ledere skifter
    13 Det er bedre med en fattig unggutt som er klok,
          enn en gammel konge som er dum
          og ikke lenger har vett til å la seg advare.
          
   
14 En som kom ut av fengselet,
          ble tatt til konge.
          Men ennå mens han regjerte,
          ble det født en fattig gutt.
          
   
15 Jeg så hvordan alle mennesker
          som vandret omkring under solen,
          sluttet seg til denne nye
          som skulle ta kongens plass.
          
   
16 Det var ingen ende på alt folket
          som han ble fører for.
          Men heller ikke han
          ble til glede for dem som kommer etter.
          Også dette er forgjeves, som å gjete vinden.

Ydmykhet for Guds ansikt
    17 Vokt din fot når du går til Guds hus!
          Det er bedre å komme dit for å lytte
          enn å bære fram offer slik dårer gjør;
          de vet ikke annet enn å gjøre det onde.
Forrige kapittelNeste kapittel

27. februar 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningene 16,25–34

Les i nettbibelen

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. ... Vis hele teksten

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. 27Fangevokteren fór opp av søvnen og så at fengselsdørene sto åpne. Han grep et sverd og ville drepe seg fordi han trodde fangene var rømt. 28Men av all sin kraft ropte Paulus til ham: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.» 29Fangevokteren ba om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas. 30Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» 31De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.» 32Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans hus. 33I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine. 34Så tok han dem hjem og ga dem mat, og han gledet seg sammen med hele sitt hus over å ha fått troen på Gud.