Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Forkynneren

Kapittel 3
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

Forrige kapittelNeste kapittel

Alt har sin tid
3Alt har sin tid,
          det er en tid for alt
          som skjer under himmelen:
          
   
 2 en tid for å fødes, en tid for å dø,
          en tid for å plante, en tid for å rykke opp,
          
   
 3 en tid for å drepe, en tid for å lege,
          en tid for å rive ned, en tid for å bygge,
          
   
 4 en tid for å gråte, en tid for å le,
          en tid for å sørge, en tid for å danse,
          
   
 5 en tid for å kaste stein, en tid for å samle steiner,
          en tid for å ta i favn, en tid for å la favntak være,
          
   
 6 en tid for å lete, en tid for å miste,
          en tid for å bevare, en tid for å kaste,
          
   
 7 en tid for å rive i stykker, en tid for å sy sammen,
          en tid for å tie, en tid for å tale,
          
   
 8 en tid for å elske, en tid for å hate,
          en tid for krig og en tid for fred.
          
   
 9 Hva har den som arbeider,
          igjen for alt sitt strev?
          
   
10 Jeg så det vonde strevet
          som Gud har gitt menneskene.
          
   
11 Alt skapte han vakkert, hver ting til sin tid.
          Ja, alle tider har han lagt
          i menneskenes hjerte.
          Likevel kan ikke mennesket fatte det Gud har gjort
          fra begynnelse til slutt.
          
   
12 Jeg skjønte at ingen ting er bedre for dem
          enn å glede seg og nyte det gode i livet.
          
   
13 For når et menneske får spise og drikke
          og har glede av alt han eier,
          er også det gitt av Gud.
          
   
14 Jeg skjønte at alt Gud gjør,
          står gjennom alle tider.
          Ingen kan legge noe til,
          og ingen kan trekke noe fra.
          Gud har gjort det slik
          for at menneskene skal ha ærefrykt for ham.
          
   
15 Det som skjer, har skjedd før,
          og det som skal hende, har også hendt.
          Gud søker opp igjen det som forsvant.

Alle går til samme sted
    16 Videre så jeg under solen:
          På rettens sted rådde uretten,
          der rettferd skulle råde, rådde uretten.
          
   
17 Da sa jeg i mitt hjerte:
          Det er Gud som skal dømme
          den som gjør rett og den som gjør urett.
          Ja, han har fastsatt en tid
          for alle ting og for alt som blir gjort.
          
   
18 Jeg sa i mitt hjerte om menneskene:
          Gud prøver dem så de selv kan se
          at de er som dyr.
          
   
19 For det går mennesket
          som det går dyrene,
          den ene som den andre:
          Begge skal dø,
          samme livsånde har de alle.
          Mennesket har ingen fortrinn framfor dyrene.
          For alt er forgjengelig.
          
   
20 Alle går til det samme sted.
          Alle er kommet av støv
          og skal bli til støv igjen.
          
   
21 Hvem vet om menneskers ånd stiger opp,
          mens dyrenes ånd synker til jorden?
          
   
22 Jeg så at ingen ting er bedre enn at mennesket
          finner glede i sine gjerninger;
          dette er den lodd det har fått.
          For hvem lar mennesket se
          det som siden skal komme?
Note : alle tider: Ordet betyr «tid som varer». Samme ord brukes i 1,4.10; 2,16; 3,14; 9,6; 12,5.
Forrige kapittelNeste kapittel

27. februar 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningene 16,25–34

Les i nettbibelen

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. ... Vis hele teksten

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. 27Fangevokteren fór opp av søvnen og så at fengselsdørene sto åpne. Han grep et sverd og ville drepe seg fordi han trodde fangene var rømt. 28Men av all sin kraft ropte Paulus til ham: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.» 29Fangevokteren ba om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas. 30Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» 31De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.» 32Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans hus. 33I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine. 34Så tok han dem hjem og ga dem mat, og han gledet seg sammen med hele sitt hus over å ha fått troen på Gud.