Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Forkynneren

Kapittel 11
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

Forrige kapittelNeste kapittel

Del det du har
11Kast ditt brød på vannet,
          for med tiden vil du finne det igjen.
          
   
 2 Del det du har, med sju eller åtte;
          for du vet ikke hva slags ulykker
          som kan hende på jorden.
          
   
 3 Når skyene blir fulle av regn,
          øser de det ut over jorden.
          Faller et tre, mot sør eller nord,
          blir det liggende på stedet hvor det falt.
          
   
 4 Den som akter på vinden, får ikke så,
          den som kikker på skyene, får ikke høste.
          
   
 5 Like lite som du vet
          hvordan vinden blåser
          og knoklene dannes i mors liv,
          like lite kan du forstå
          Guds gjerninger, han som gjør alle ting.
          
   
 6 Så ditt såkorn om morgenen,
          og la ikke hånden hvile mot kveld.
          Du vet jo ikke hva som vil lykkes,
          det ene eller det annet,
          eller om begge deler er like gode.

Gled deg
     7 Lyset gjør godt,
          en fryd for øyet er det å se solen.
          
   
 8 Om mennesket får leve i mange år,
          skal han glede seg over dem alle,
          men også tenke på de mørke dager,
          for det blir mange av dem.
          Alt som kommer, er forgjengelig.
          
   
 9 Gled deg, du ungdom, mens du er ung,
          vær glad og fornøyd i livets vår!
          Gå på de veier som hjertet vil,
          følg det som lokker ditt øye!
          Men vit at for alt du gjør,
          vil Gud kreve deg til regnskap.
          
   
10 Få bort det som piner ditt hjerte,
          og det som plager din kropp!
          For barndom og ungdom
          er som et pust.
Forrige kapittelNeste kapittel

27. februar 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningene 16,25–34

Les i nettbibelen

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. ... Vis hele teksten

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. 27Fangevokteren fór opp av søvnen og så at fengselsdørene sto åpne. Han grep et sverd og ville drepe seg fordi han trodde fangene var rømt. 28Men av all sin kraft ropte Paulus til ham: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.» 29Fangevokteren ba om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas. 30Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» 31De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.» 32Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans hus. 33I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine. 34Så tok han dem hjem og ga dem mat, og han gledet seg sammen med hele sitt hus over å ha fått troen på Gud.