Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Forkynneren

Kapittel 8
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

Forrige kapittelNeste kapittel

Kongens ord og menneskets svakhet
8Hvem er som den vise,
          ja, hvem kan tolke det som skjer?
          Visdom lyser opp et menneskes ansikt
          så det strenge draget mildnes.
          
   
 2 Lyd kongens befaling,
          du sverget ved Gud å være ham lydig.
          
   
 3 Vær ikke rask til å gå bort fra ham,
          og hold ikke fast ved en dårlig sak.
          For kongen gjør som han vil.
          
   
 4 Kongens ord er lov,
          hvem kan si til ham: «Hva er det du gjør?»
          
   
 5 Den som holder hans bud,
          erfarer ikke noe ondt;
          den vise kjenner i sitt hjerte
          den rette tid og vei.
          
   
 6 Hver handling har sin tid og vei,
          og det onde som venter mennesket,
          hviler tungt på ham.
          
   
 7 Han vet ikke hva som vil hende.
          For hvem kan si ham hva som skal skje?
          
   
 8 Ingen har makt over vinden
          så han kan holde den tilbake.
          Ingen er herre over sin dødsdag.
          I krig slipper ingen fri,
          lovløshet berger ikke sin mann.
          
   
 9 Alt dette så jeg
          da jeg merket meg alt som skjer under solen,
          når et menneske har makt over et annet
          og volder ham skade.
          
   
10 Videre så jeg at urettferdige
          ble lagt i graven,
          mens de som kom og gikk fra det hellige stedet,
          de som hadde gjort det rette,
          ble glemt i byen.
          Også dette er forgjeves.
          
   
11 Om dommen over den onde gjerningen
          ikke straks blir satt i verk,
          får menneskene mot til å gjøre det onde.
          
   
12 For en synder kan i mange år gjøre ondt,
          og Gud lar ham likevel leve lenge.
          Enda skulle også jeg vite
          at det går godt for dem som frykter Gud
          fordi de har ærefrykt for ham.
          
   
13 Men for den urettferdige lykkes det ikke,
          hans liv blir kort, flyktig som en skygge,
          fordi han ikke frykter Gud.
          
   
14 Det er noe meningsløst
          som hender på jorden:
          Noen rettferdige får
          hva de urettferdige fortjener,
          og noen urettferdige får
          hva de rettferdige fortjener.
          Jeg sier: Også dette er forgjeves.
          
   
15 Jeg har lovprist gleden,
          for det finnes ingen annen lykke
          for mennesket her under solen
          enn å spise og drikke og glede seg.
          Dette får følge ham i hans strev,
          i de levedager Gud gir ham under solen.
          
   
16 Jeg viet mitt hjerte til å lære visdommen å kjenne
          og betraktet menneskenes strev på jorden.
          Verken dag eller natt
          hadde jeg blund på øynene,
          
   
17 og jeg så at mennesket
          ikke kan fatte det Gud lar skje,
          alt det som hender under solen.
          Hvor mye han enn strever og gransker,
          finner han ikke ut av det.
          Selv om den vise sier at han forstår,
          fatter han det ikke.
Note : vinden: Ordet har en dobbel mening, «vind» og «(livs)ånde».
Fork 8,12 viser til Sal 37,37, Fork 7,15+
Note : Enda … vite: Her viser Forkynneren ikke til det han ser, men til det han er opplært i og overbevist om.
Forrige kapittelNeste kapittel

27. februar 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningene 16,25–34

Les i nettbibelen

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. ... Vis hele teksten

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. 27Fangevokteren fór opp av søvnen og så at fengselsdørene sto åpne. Han grep et sverd og ville drepe seg fordi han trodde fangene var rømt. 28Men av all sin kraft ropte Paulus til ham: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.» 29Fangevokteren ba om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas. 30Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» 31De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.» 32Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans hus. 33I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine. 34Så tok han dem hjem og ga dem mat, og han gledet seg sammen med hele sitt hus over å ha fått troen på Gud.