Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Søk
Salmenes bok
Kapittel 491 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
|
49Til korlederen. Av Korah-sangerne. En salme. 2 Hør dette, alle folk, lytt, alle som bor i verden, 3 høy og lav, rik og fattig! 4 Min munn taler visdom, det hjertet tenker, er forstand. 5 Jeg vil vende mitt øre til visdomsord, tyde min gåte til klangen fra lyren. 6 Hvorfor frykte i onde dager, når jeg omringes av svikeres ondskap? 7 De setter sin lit til sitt gods og skryter av sin store rikdom. 8 Ingen kan kjøpe fri en bror, ingen kan gi Gud løsepenger for ham. 9 Det er kostbart å kjøpe livet hans fri, det må en oppgi for alltid. 10 Kunne han vel leve evig og aldri se graven? 11 Selv vismenn dør, det kan alle se, med dårer og uforstandige går de til grunne. De etterlater sitt gods til andre. 12 Graven blir deres hjem for evig, en bolig fra slekt til slekt, de som samlet seg jord i sitt eget navn. 13 Med all sin prakt kan mennesket ikke bestå. Det ligner dyrene som må dø. 14 Slik går det med dem som stoler på seg selv, og med dem som følger etter og gleder seg over det de sier. 15 Som sauer drar de mot dødsriket, døden er deres gjeter. De rettskafne skal herske over dem når morgenen gryr. Skikkelsen tæres bort, i dødsriket skal de ha sin bolig. 16 Men Gud vil kjøpe meg fri fra dødsrikets grep, for han vil ta meg til seg. 17 Vær ikke redd når noen blir rik, når velstanden øker i hans hus. 18 For når han dør, får han ingenting med, velstanden følger ham ikke i graven. 19 Han priser seg lykkelig her i livet: «Folk roser deg, for du gjør det godt.» 20 Likevel går han til sine fedre, til dem som aldri mer får se lys. 21 Med all sin prakt kan mennesket ikke forstå, det er lik dyrene som må dø. Note : Graven … for evig: eller «I sitt indre tenker de at husene deres skal stå for evig». |
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. ... Vis hele teksten
25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. 27Fangevokteren fór opp av søvnen og så at fengselsdørene sto åpne. Han grep et sverd og ville drepe seg fordi han trodde fangene var rømt. 28Men av all sin kraft ropte Paulus til ham: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.» 29Fangevokteren ba om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas. 30Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» 31De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.» 32Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans hus. 33I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine. 34Så tok han dem hjem og ga dem mat, og han gledet seg sammen med hele sitt hus over å ha fått troen på Gud.