Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

Kapittel 51
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
51Til korlederen. En salme av David,  2 da profeten Natan kom til ham etter at han hadde vært hos Batseba.
          
   
 3 Vær meg nådig, Gud, i din kjærlighet,
          stryk ut mitt lovbrudd i din store barmhjertighet!
          
   
 4 Vask meg ren for skyld
          og rens meg for min synd!
          
   
 5 For mine lovbrudd kjenner jeg,
          min synd står alltid for meg.
          
   
 6 Mot deg alene har jeg syndet,
          det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort.
        
          Derfor har du rett når du taler,
          du er ren når du feller dom.
          
   
 7 Ja, med skyld ble jeg født,
          med synd ble jeg til i mors liv.
          
   
 8 Se, du gleder deg over sannhet i mitt indre,
          du lærer meg visdom i det skjulte.
          
   
 9 Ta bort min synd med isop, så jeg blir ren,
          vask meg, så jeg blir hvitere enn snø.
          
   
10 La meg få oppleve fryd og glede,
          la lemmene du knuste, få juble.
          
   
11 Skjul ditt ansikt for mine synder,
          utslett all min skyld!
          
   
12 Gud, skap i meg et rent hjerte,
          gi meg en ny og stødig ånd!
          
   
13 Driv meg ikke bort fra ditt ansikt,
          ta ikke fra meg din hellige Ånd!
          
   
14 Gi meg igjen gleden over din frelse,
          hold meg oppe med en villig ånd!
          
   
15 Jeg vil lære lovbrytere dine veier,
          syndere skal vende om til deg.
          
   
16 Fri meg, Gud, fra blodskyld,
          du Gud som er min frelse!
          Så skal min tunge juble over din rettferd.
          
   
17 Herre, lukk opp mine lepper
          så min munn kan lovprise deg.
          
   
18 For du har ikke glede i slaktoffer,
          mitt brennoffer bryr du deg ikke om.
          
   
19 Offer for Gud er en sønderbrutt ånd.
          Gud, du forakter ikke et knust og nedbrutt hjerte.
          
   
20 Gjør vel mot Sion i din nåde,
          bygg Jerusalems murer!
          
   
21 Da skal du ha glede i rette offer,
          brennoffer og heloffer.
          Da skal de ofre okser på ditt alter.
Sal 51,9 viser til 4 Mos 19,18f, Jes 1,18
Note : isop: plante brukt til å skvette vann på personer el. ting i renhetsritualer.
Sal 51,15 viser til Sal 32,8+
Sal 51,16 viser til 2 Sam 12,9ff
Note : blodskyld: den skyld en pådrar seg når en i strid med Guds bud tar menneskeliv.
Sal 51,18 viser til Sal 40,7+
Sal 51,21 viser til Sal 4,6+
Forrige kapittelNeste kapittel

17. januar 2021

Dagens Bibelord

Johannes 4,4–26

Les i nettbibelen

4Han måtte dra gjennom Samaria, 5og der kom han til ein by som heiter Sykar. Byen ligg nær det jordstykket som Jakob gav Josef, son sin. 6Der var Jakobskjelda. Jesus var sliten etter reisa og sette seg ned attmed kjelda. Det var omkring den sjette timen. ... Vis hele teksten

4Han måtte dra gjennom Samaria, 5og der kom han til ein by som heiter Sykar. Byen ligg nær det jordstykket som Jakob gav Josef, son sin. 6Der var Jakobskjelda. Jesus var sliten etter reisa og sette seg ned attmed kjelda. Det var omkring den sjette timen. 7Då kjem det ei samaritansk kvinne og vil henta vatn. Jesus seier til henne: «Gjev meg noko å drikka.» 8For læresveinane hans hadde gått inn i byen for å kjøpa mat. 9«Korleis har det seg», seier kvinna, «at du som er jøde, bed meg, ei samaritansk kvinne, om drikke?» For jødar held seg ikkje saman med samaritanar. 10Jesus svara: «Om du hadde kjent Guds gåve og visst kven det er som bed deg om drikke, så hadde du bede han, og han hadde gjeve deg levande vatn.» 11«Herre», sa kvinna, «du har ikkje noko å dra opp vatn med, og brønnen er djup. Så kvar får du det levande vatnet frå? 12Du er vel ikkje større enn Jakob, stamfaren vår, som gav oss brønnen og sjølv drakk av han, både han, sønene hans og buskapen hans?» 13Jesus svara: «Den som drikk av dette vatnet, blir tørst att. 14Men den som drikk av det vatnet eg vil gje, skal aldri meir tørsta. For det vatnet eg vil gje, blir til ei kjelde i han med vatn som bryt fram og gjev evig liv.» 15Kvinna seier til han: «Herre, gjev meg det vatnet, så eg ikkje blir tørst meir og ikkje treng koma hit og henta opp vatn.» 16Då sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din og kom tilbake hit.» 17«Eg har ingen mann», svara kvinna. «Du har rett når du seier at du ikkje har nokon mann», sa Jesus. 18«For du har hatt fem menn, og han du no har, er ikkje din mann. Det er sant, det du sa.» 19«Herre, eg ser at du er ein profet», sa kvinna. 20«Fedrane våre tilbad Gud på dette fjellet, men de seier at Jerusalem er den staden der ein skal tilbe.» 21Jesus seier til henne: «Tru meg, kvinne, den timen kjem då det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem de skal tilbe Far. 22De tilbed det de ikkje kjenner; vi tilbed det vi kjenner, for frelsa kjem frå jødane. 23Men den timen kjem, ja, han er alt komen, då dei sanne tilbedarane skal tilbe Far i ånd og sanning. For slike tilbedarar vil Far ha. 24Gud er ånd, og dei som tilbed han, må tilbe i ånd og sanning.» 25Kvinna seier til han: «Eg veit at Messias kjem», – Messias er det same som Kristus – «og når han kjem, skal han fortelja oss alt.» 26Jesus seier til henne: «Det er eg, eg som snakkar med deg.»