Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Forrige kapittel | Neste kapittel |
51Til korlederen. En salme av David,
2 da profeten Natan kom til ham etter at han hadde vært hos Batseba. 3 Vær meg nådig, Gud, i din kjærlighet, stryk ut mitt lovbrudd i din store barmhjertighet! 4 Vask meg ren for skyld og rens meg for min synd! 5 For mine lovbrudd kjenner jeg, min synd står alltid for meg. 6 Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort. Derfor har du rett når du taler, du er ren når du feller dom. 7 Ja, med skyld ble jeg født, med synd ble jeg til i mors liv. 8 Se, du gleder deg over sannhet i mitt indre, du lærer meg visdom i det skjulte. 9 Ta bort min synd med isop, så jeg blir ren, vask meg, så jeg blir hvitere enn snø. 10 La meg få oppleve fryd og glede, la lemmene du knuste, få juble. 11 Skjul ditt ansikt for mine synder, utslett all min skyld! 12 Gud, skap i meg et rent hjerte, gi meg en ny og stødig ånd! 13 Driv meg ikke bort fra ditt ansikt, ta ikke fra meg din hellige Ånd! 14 Gi meg igjen gleden over din frelse, hold meg oppe med en villig ånd! 15 Jeg vil lære lovbrytere dine veier, syndere skal vende om til deg. 16 Fri meg, Gud, fra blodskyld, du Gud som er min frelse! Så skal min tunge juble over din rettferd. 17 Herre, lukk opp mine lepper så min munn kan lovprise deg. 18 For du har ikke glede i slaktoffer, mitt brennoffer bryr du deg ikke om. 19 Offer for Gud er en sønderbrutt ånd. Gud, du forakter ikke et knust og nedbrutt hjerte. 20 Gjør vel mot Sion i din nåde, bygg Jerusalems murer! 21 Da skal du ha glede i rette offer, brennoffer og heloffer. Da skal de ofre okser på ditt alter. Sal 51,2 viser til 2 Sam 12,1ff Sal 51,9 viser til 4 Mos 19,18f, Jes 1,18 Note : isop: plante brukt til å skvette vann på personer el. ting i renhetsritualer. Sal 51,12 viser til Esek 11,19, Esek 36,26 Sal 51,16 viser til 2 Sam 12,9ff Note : blodskyld: den skyld en pådrar seg når en i strid med Guds bud tar menneskeliv. |
Forrige kapittel | Neste kapittel |
4Han måtte dra gjennom Samaria, 5og der kom han til ein by som heiter Sykar. Byen ligg nær det jordstykket som Jakob gav Josef, son sin. 6Der var Jakobskjelda. Jesus var sliten etter reisa og sette seg ned attmed kjelda. Det var omkring den sjette timen. ... Vis hele teksten
4Han måtte dra gjennom Samaria, 5og der kom han til ein by som heiter Sykar. Byen ligg nær det jordstykket som Jakob gav Josef, son sin. 6Der var Jakobskjelda. Jesus var sliten etter reisa og sette seg ned attmed kjelda. Det var omkring den sjette timen. 7Då kjem det ei samaritansk kvinne og vil henta vatn. Jesus seier til henne: «Gjev meg noko å drikka.» 8For læresveinane hans hadde gått inn i byen for å kjøpa mat. 9«Korleis har det seg», seier kvinna, «at du som er jøde, bed meg, ei samaritansk kvinne, om drikke?» For jødar held seg ikkje saman med samaritanar. 10Jesus svara: «Om du hadde kjent Guds gåve og visst kven det er som bed deg om drikke, så hadde du bede han, og han hadde gjeve deg levande vatn.» 11«Herre», sa kvinna, «du har ikkje noko å dra opp vatn med, og brønnen er djup. Så kvar får du det levande vatnet frå? 12Du er vel ikkje større enn Jakob, stamfaren vår, som gav oss brønnen og sjølv drakk av han, både han, sønene hans og buskapen hans?» 13Jesus svara: «Den som drikk av dette vatnet, blir tørst att. 14Men den som drikk av det vatnet eg vil gje, skal aldri meir tørsta. For det vatnet eg vil gje, blir til ei kjelde i han med vatn som bryt fram og gjev evig liv.» 15Kvinna seier til han: «Herre, gjev meg det vatnet, så eg ikkje blir tørst meir og ikkje treng koma hit og henta opp vatn.» 16Då sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din og kom tilbake hit.» 17«Eg har ingen mann», svara kvinna. «Du har rett når du seier at du ikkje har nokon mann», sa Jesus. 18«For du har hatt fem menn, og han du no har, er ikkje din mann. Det er sant, det du sa.» 19«Herre, eg ser at du er ein profet», sa kvinna. 20«Fedrane våre tilbad Gud på dette fjellet, men de seier at Jerusalem er den staden der ein skal tilbe.» 21Jesus seier til henne: «Tru meg, kvinne, den timen kjem då det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem de skal tilbe Far. 22De tilbed det de ikkje kjenner; vi tilbed det vi kjenner, for frelsa kjem frå jødane. 23Men den timen kjem, ja, han er alt komen, då dei sanne tilbedarane skal tilbe Far i ånd og sanning. For slike tilbedarar vil Far ha. 24Gud er ånd, og dei som tilbed han, må tilbe i ånd og sanning.» 25Kvinna seier til han: «Eg veit at Messias kjem», – Messias er det same som Kristus – «og når han kjem, skal han fortelja oss alt.» 26Jesus seier til henne: «Det er eg, eg som snakkar med deg.»