Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Forrige kapittel | Neste kapittel |
142En læresalme av David, den gang han var i hulen. En bønn. 2 Jeg roper høyt til Herren. Jeg ber til Herren om nåde. 3 Jeg øser ut min klage og forteller ham om min nød. 4 Når min ånd blir svak, kjenner du min sti. På veien der jeg går, setter de snarer. 5 Vend blikket mot høyre og se: Ingen kjennes ved meg, jeg har ikke noe sted å flykte, ingen bryr seg om meg. 6 Herre, jeg roper til deg. Jeg sier: Du er min tilflukt, min del i de levendes land. 7 Hør når jeg roper, for jeg er fattig og hjelpeløs! Fri meg fra dem som jager meg, de er for sterke. 8 Før meg ut av fengselet så jeg kan prise ditt navn! De rettferdige skal samle seg om meg, for du gjør godt mot meg. |
Forrige kapittel | Neste kapittel |
21Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. 22En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» ... Vis hele teksten
21Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. 22En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» 23Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» 24Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» 25Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» 26Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» 27«Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» 28Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund.