Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

Kapittel 69
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
69Til korlederen. Etter «Liljene». Av David.
          
   
 2 Frels meg, Gud!
          Vannet når meg til halsen.
          
   
 3 Jeg har sunket ned i myr og dyp,
          foten finner ikke feste.
          Jeg er kommet ut på dypt vann,
          flommen skyller over meg.
          
   
 4 Jeg er trett av å rope,
          strupen er hes,
          øynene slukner,
          jeg har ventet på min Gud.
          
   
 5 De som hater meg uten grunn,
          er flere enn hårene jeg har på hodet.
          Mine svikefulle fiender er mange,
          de som vil gjøre ende på meg.
          Det jeg ikke har røvet,
          må jeg likevel gi tilbake.
          
   
 6 Gud, du kjenner min dumhet,
          mine synder er ikke skjult for deg.
          
   
 7 La ikke dem som håper på deg,
          Herre Gud Sebaot,
          bli til skamme på grunn av meg!
          La ikke dem som søker deg,
          bli til spott på grunn av meg, Israels Gud!
          
   
 8 For din skyld har jeg båret spott,
          ansiktet er dekket av skam.
          
   
 9 Jeg er blitt en fremmed for mine brødre,
          en ukjent for sønnene til min mor.
          
   
10 Brennende iver for ditt hus har fortært meg.
          På meg falt hånsordene fra dem som håner deg.
          
   
11 Jeg gråt og fastet,
          da ble jeg spottet.
          
   
12 Jeg kledde meg i sekkestrie,
          da laget de spottevers om meg.
          
   
13 De snakker om meg når de sitter i porten,
          synger om meg når de drikker seg fulle.
          
   
14 Men jeg ber til deg, Herre, i nådens tid,
          til deg, Gud, i din store miskunn.
          Svar meg med din trofaste hjelp.
          
   
15 Redd meg fra å synke i gjørmen,
          redd meg fra dem som hater meg,
          fra det dype vannet!
          
   
16 La ikke flomvannet skylle over meg,
          la ikke dypet sluke meg
          eller brønnen lukke munnen over meg!
          
   
17 Svar meg, Herre, for din barmhjertighet er god,
          vend deg til meg i din store kjærlighet!
          
   
18 Skjul ikke ansiktet for din tjener,
          for jeg er i nød.
          Skynd deg og svar meg!
          
   
19 Kom til meg, løs meg ut,
          fri meg fra mine fiender!
          
   
20 Du vet hvordan jeg blir spottet,
          du kjenner min vanære og min skam.
          Du ser alle som står imot meg.
          
   
21 Spott har knust mitt hjerte,
          det kan ikke leges.
          Forgjeves håpet jeg på medynk,
          jeg fant ingen som kunne trøste.
          
   
22 De ga meg gift i maten;
          da jeg var tørst, fikk jeg eddik å drikke.
          
   
23 La bordet deres bli en snare for dem
          og en felle for deres venner.
          
   
24 La øynene deres bli formørket
          så de ikke kan se!
          La alltid hoftene deres skjelve!
          
   
25 Øs ut din harme over dem,
          la din brennende vrede nå dem!
          
   
26 La leiren deres ligge øde,
          la ingen bo i deres telt.
          
   
27 For de forfølger dem du har slått,
          og øker smerten hos dem du har såret.
          
   
28 Legg skyld til den skylden de har,
          la dem ikke få del i din rettferd!
          
   
29 La dem strykes ut av livets bok
          og ikke skrives inn med de rettferdige.
          
   
30 Men jeg er hjelpeløs, jeg lider,
          Gud, hjelp meg og vern meg!
          
   
31 Jeg vil prise Guds navn med sang
          og hylle ham med lovsang.
          
   
32 Det gleder Herren mer enn stuter,
          mer enn okser med horn og klover.
          
   
33 De hjelpeløse ser det og blir glade.
          Dere som søker Gud, må deres hjerte leve!
          
   
34 For Herren hører på de fattige,
          han forakter ikke sine egne når de er fanger.
          
   
35 La himmelen og jorden prise ham,
          havet og alt som rører seg der.
          
   
36 For Gud skal berge Sion
          og bygge opp byene i Juda.
          De skal bo der og eie landet.
          
   
37 Hans tjeneres ætt skal arve det,
          de som elsker hans navn, skal bo der.
Note : Liljene: >45,1.
Sal 69,3 viser til Sal 40,3+
Sal 69,5 viser til Sal 35,19+
Sal 69,9 viser til Sal 38,12+
Sal 69,12 viser til Job 30,9, Klag 3,63
Note : sekkestrie: >30,12.
Sal 69,23 viser til Rom 11,9f
Sal 69,31 viser til Sal 40,7+
Forrige kapittelNeste kapittel

17. januar 2021

Dagens Bibelord

Johannes 4,4–26

Les i nettbibelen

4Han måtte dra gjennom Samaria, 5og der kom han til ein by som heiter Sykar. Byen ligg nær det jordstykket som Jakob gav Josef, son sin. 6Der var Jakobskjelda. Jesus var sliten etter reisa og sette seg ned attmed kjelda. Det var omkring den sjette timen. ... Vis hele teksten

4Han måtte dra gjennom Samaria, 5og der kom han til ein by som heiter Sykar. Byen ligg nær det jordstykket som Jakob gav Josef, son sin. 6Der var Jakobskjelda. Jesus var sliten etter reisa og sette seg ned attmed kjelda. Det var omkring den sjette timen. 7Då kjem det ei samaritansk kvinne og vil henta vatn. Jesus seier til henne: «Gjev meg noko å drikka.» 8For læresveinane hans hadde gått inn i byen for å kjøpa mat. 9«Korleis har det seg», seier kvinna, «at du som er jøde, bed meg, ei samaritansk kvinne, om drikke?» For jødar held seg ikkje saman med samaritanar. 10Jesus svara: «Om du hadde kjent Guds gåve og visst kven det er som bed deg om drikke, så hadde du bede han, og han hadde gjeve deg levande vatn.» 11«Herre», sa kvinna, «du har ikkje noko å dra opp vatn med, og brønnen er djup. Så kvar får du det levande vatnet frå? 12Du er vel ikkje større enn Jakob, stamfaren vår, som gav oss brønnen og sjølv drakk av han, både han, sønene hans og buskapen hans?» 13Jesus svara: «Den som drikk av dette vatnet, blir tørst att. 14Men den som drikk av det vatnet eg vil gje, skal aldri meir tørsta. For det vatnet eg vil gje, blir til ei kjelde i han med vatn som bryt fram og gjev evig liv.» 15Kvinna seier til han: «Herre, gjev meg det vatnet, så eg ikkje blir tørst meir og ikkje treng koma hit og henta opp vatn.» 16Då sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din og kom tilbake hit.» 17«Eg har ingen mann», svara kvinna. «Du har rett når du seier at du ikkje har nokon mann», sa Jesus. 18«For du har hatt fem menn, og han du no har, er ikkje din mann. Det er sant, det du sa.» 19«Herre, eg ser at du er ein profet», sa kvinna. 20«Fedrane våre tilbad Gud på dette fjellet, men de seier at Jerusalem er den staden der ein skal tilbe.» 21Jesus seier til henne: «Tru meg, kvinne, den timen kjem då det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem de skal tilbe Far. 22De tilbed det de ikkje kjenner; vi tilbed det vi kjenner, for frelsa kjem frå jødane. 23Men den timen kjem, ja, han er alt komen, då dei sanne tilbedarane skal tilbe Far i ånd og sanning. For slike tilbedarar vil Far ha. 24Gud er ånd, og dei som tilbed han, må tilbe i ånd og sanning.» 25Kvinna seier til han: «Eg veit at Messias kjem», – Messias er det same som Kristus – «og når han kjem, skal han fortelja oss alt.» 26Jesus seier til henne: «Det er eg, eg som snakkar med deg.»