Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

Kapittel 74
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
74En læresalme av Asaf.
        
          Gud, hvorfor har du støtt oss bort for alltid?
          Hvorfor flammer din vrede mot dem du gjeter?
          
   
 2 Tenk på flokken du vant deg i gammel tid,
          din egen stamme som du fridde ut,
          Sion-fjellet hvor du slo deg ned.
          
   
 3 Gå opp til ruinen som ligger knust for alltid!
          I helligdommen har fienden ødelagt alt.
          
   
 4 Motstanderne brølte der du samler ditt folk.
          Sine egne hærmerker satte de opp.
          
   
 5 Det var som når økser løftes i tykke skogen.
          
   
 6 Slik slo de i stykker alt det utskårne
          med øks og med brekkstang.
          
   
 7 De satte ild på din helligdom,
          de vanhelliget og rev ned
          stedet hvor navnet ditt bor.
          
   
 8 De tenkte: «Vi legger dem under oss!»
          De brente alle Guds samlingssteder i landet.
          
   
 9 Vi ser ikke våre egne merker.
          Profeter finnes ikke lenger.
          Ingen hos oss vet
          hvor lenge dette skal vare.
          
   
10 Hvor lenge, Gud, skal fienden spotte?
          Skal motstanderen forakte ditt navn for alltid?
          
   
11 Hvorfor holder du din høyre hånd tilbake?
          Løft hånden fra fanget
          og gjør slutt på dette!
          
   
12 Men Gud, min konge fra gammel tid,
          du som gjør frelsesverk på jorden,
          
   
13 du kløvde havet med din makt
          og knuste uhyrenes hoder i vannet.
          
   
14 Du slo i stykker Leviatans hoder
          og ga ham til føde for folket i ørkenen.
          
   
15 Du brøt vei for kilder og bekker,
          du tørket ut mektige elver.
          
   
16 Din er dagen, og din er natten,
          du satte himmellysene og solen på plass.
          
   
17 Du fastsatte alle grenser på jorden,
          sommer og vinter er det du som har skapt.
          
   
18 Husk dette: Fienden spotter Herren,
          et folk av dårer forakter ditt navn.
          
   
19 Gi ikke din turteldue til villdyr,
          glem aldri dine hjelpeløses liv!
          
   
20 Vend blikket mot din pakt!
          Landet er fullt av mørke steder
          der volden bor.
          
   
21 La ikke den undertrykte gå bort med skam,
          la de fattige og hjelpeløse prise ditt navn!
          
   
22 Reis deg, Gud, og før din sak!
          Husk at du blir spottet av dårer dagen lang.
          
   
23 Glem ikke dine fienders rop,
          larmen som alltid stiger
          fra dem som står deg imot.
Sal 74,1 viser til Sal 44,10+
Sal 74,14 viser til Job 26,13, Sal 104,26, Jes 27,1
Note : Leviatan: stort sjødyr, ofte gudfiendtlig makt. Jf. Job 40,20ff; Jes 27,1. =havet.
Sal 74,22 viser til Sal 7,7+
Forrige kapittelNeste kapittel

17. januar 2021

Dagens Bibelord

Johannes 4,4–26

Les i nettbibelen

4Han måtte dra gjennom Samaria, 5og der kom han til ein by som heiter Sykar. Byen ligg nær det jordstykket som Jakob gav Josef, son sin. 6Der var Jakobskjelda. Jesus var sliten etter reisa og sette seg ned attmed kjelda. Det var omkring den sjette timen. ... Vis hele teksten

4Han måtte dra gjennom Samaria, 5og der kom han til ein by som heiter Sykar. Byen ligg nær det jordstykket som Jakob gav Josef, son sin. 6Der var Jakobskjelda. Jesus var sliten etter reisa og sette seg ned attmed kjelda. Det var omkring den sjette timen. 7Då kjem det ei samaritansk kvinne og vil henta vatn. Jesus seier til henne: «Gjev meg noko å drikka.» 8For læresveinane hans hadde gått inn i byen for å kjøpa mat. 9«Korleis har det seg», seier kvinna, «at du som er jøde, bed meg, ei samaritansk kvinne, om drikke?» For jødar held seg ikkje saman med samaritanar. 10Jesus svara: «Om du hadde kjent Guds gåve og visst kven det er som bed deg om drikke, så hadde du bede han, og han hadde gjeve deg levande vatn.» 11«Herre», sa kvinna, «du har ikkje noko å dra opp vatn med, og brønnen er djup. Så kvar får du det levande vatnet frå? 12Du er vel ikkje større enn Jakob, stamfaren vår, som gav oss brønnen og sjølv drakk av han, både han, sønene hans og buskapen hans?» 13Jesus svara: «Den som drikk av dette vatnet, blir tørst att. 14Men den som drikk av det vatnet eg vil gje, skal aldri meir tørsta. For det vatnet eg vil gje, blir til ei kjelde i han med vatn som bryt fram og gjev evig liv.» 15Kvinna seier til han: «Herre, gjev meg det vatnet, så eg ikkje blir tørst meir og ikkje treng koma hit og henta opp vatn.» 16Då sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din og kom tilbake hit.» 17«Eg har ingen mann», svara kvinna. «Du har rett når du seier at du ikkje har nokon mann», sa Jesus. 18«For du har hatt fem menn, og han du no har, er ikkje din mann. Det er sant, det du sa.» 19«Herre, eg ser at du er ein profet», sa kvinna. 20«Fedrane våre tilbad Gud på dette fjellet, men de seier at Jerusalem er den staden der ein skal tilbe.» 21Jesus seier til henne: «Tru meg, kvinne, den timen kjem då det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem de skal tilbe Far. 22De tilbed det de ikkje kjenner; vi tilbed det vi kjenner, for frelsa kjem frå jødane. 23Men den timen kjem, ja, han er alt komen, då dei sanne tilbedarane skal tilbe Far i ånd og sanning. For slike tilbedarar vil Far ha. 24Gud er ånd, og dei som tilbed han, må tilbe i ånd og sanning.» 25Kvinna seier til han: «Eg veit at Messias kjem», – Messias er det same som Kristus – «og når han kjem, skal han fortelja oss alt.» 26Jesus seier til henne: «Det er eg, eg som snakkar med deg.»