Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
132En sang ved festreisene.
        
           Herre, husk David
          og alt han holdt ut!
          
   
 2 Han sverget til Herren,
          ga Jakobs Mektige et løfte:
          
   
 3 «Jeg vil ikke gå inn i mitt hus,
          ikke legge meg i sengen,
          
   
 4 ikke unne meg blund på øynene
          og ikke la øyelokkene hvile
          
   
 5 før jeg har funnet et sted for Herren,
          en bolig for Jakobs Mektige.»
          
   
 6 Vi hørte om paktkisten i Efrata,
          vi fant den på markene ved Jaar.
          
   
 7 La oss gå inn i hans bolig,
          kaste oss ned for hans fotskammel!
          
   
 8 Reis deg, Herre, og kom til ditt hvilested,
          du og paktkisten, som er din styrke.
          
   
 9 Dine prester skal kle seg i rettferd,
          dine trofaste skal rope av fryd.
          
   
10 For David, din tjeners skyld,
          vis ikke fra deg den du har salvet!
          
   
11 Herren har sverget til David
          et pålitelig ord han ikke går fra:
          «Din livsfrukt vil jeg sette på din trone.
          
   
12 Hvis dine sønner holder min pakt
          og loven jeg vil lære dem,
          så skal også sønnene deres
          alltid sitte på din trone.»
          
   
13 For Herren har utvalgt Sion,
          henne vil han ha til bolig:
          
   
14 «Dette skal alltid være mitt hvilested,
          her vil jeg bo, for henne vil jeg ha.
          
   
15 Maten hennes vil jeg velsigne,
          de fattige metter jeg med brød,
          
   
16 prestene hennes kler jeg i frelse,
          de trofaste skal rope av fryd.
          
   
17 Der lar jeg et horn vokse fram for David,
          jeg gjør i stand en lampe for den jeg har salvet.
          
   
18 Fienden vil jeg kle i skam,
          men på ham skal kronen stråle.»
Sal 132,2 viser til 2 Sam 7,1ff
Note: Jakobs Mektige: Herren. Jf. 1 Mos 49,24.
Sal 132,6 viser til 1 Sam 6,21, 1 Sam 7,1f, 2 Sam 6,3ff
Note: Efrata: navn på Betlehem. Jf. 1 Sam 17,12; Mi 5,1. Jaar: poetisk navn på Kirjat-Jearim.
Sal 132,17 viser til Sal 18,29+
Note: horn: >75,5. lampe: bilde på den hjelp kongen får fra Gud.
Forrige kapittelNeste kapittel

18. juni 2021

Dagens Bibelord

1. Tessaloniker 2,5–13

Les i nettbibelen

5Vi opptrådte aldri med smigrende ord, det vet dere, heller ikke med baktanker om egen vinning; Gud er vårt vitne. 6Vi søkte heller ikke ære hos mennesker, verken hos dere eller andre, ... Vis hele teksten

5Vi opptrådte aldri med smigrende ord, det vet dere, heller ikke med baktanker om egen vinning; Gud er vårt vitne. 6Vi søkte heller ikke ære hos mennesker, verken hos dere eller andre, 7selv om vi kunne ha brukt vår myndighet som Kristi apostler. I stedet var vi som spedbarn blant dere, som når en amme steller med sine egne barn, 8slik var vi blitt inderlig glad i dere og ville gjerne gi dere ikke bare Guds evangelium, men også vårt eget liv. Så høyt elsket vi dere. 9For dere husker, søsken, hvordan vi strevde og slet. Vi forkynte Guds evangelium for dere samtidig som vi arbeidet natt og dag for ikke å være til byrde for noen av dere. 10Dere, og Gud selv, er vitner om hvordan vi levde hellig, rettskaffent og uklanderlig blant dere troende. 11Dere vet også at vi var mot hver enkelt av dere som en far mot sine barn: 12Vi formante, oppmuntret og ba dere inntrengende om å føre et liv verdig for Gud, han som kaller dere til sitt rike og sin herlighet. 13Derfor takker vi stadig Gud, for da dere fikk overlevert det Guds ord som vi forkynte for dere, tok dere imot det – ikke som menneskeord, men som det Guds ord det i sannhet er. Og dette ordet er virksomt i dere som tror.