Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Bibelsøk
Søk
Søk
Salmenes bok
Kapittel 1321 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
| 132En sang ved festreisene. Herre, husk David og alt han holdt ut! 2 Han sverget til Herren, ga Jakobs Mektige et løfte: 3 «Jeg vil ikke gå inn i mitt hus, ikke legge meg i sengen, 4 ikke unne meg blund på øynene og ikke la øyelokkene hvile 5 før jeg har funnet et sted for Herren, en bolig for Jakobs Mektige.» 6 Vi hørte om paktkisten i Efrata, vi fant den på markene ved Jaar. 7 La oss gå inn i hans bolig, kaste oss ned for hans fotskammel! 8 Reis deg, Herre, og kom til ditt hvilested, du og paktkisten, som er din styrke. 9 Dine prester skal kle seg i rettferd, dine trofaste skal rope av fryd. 10 For David, din tjeners skyld, vis ikke fra deg den du har salvet! 11 Herren har sverget til David et pålitelig ord han ikke går fra: «Din livsfrukt vil jeg sette på din trone. 12 Hvis dine sønner holder min pakt og loven jeg vil lære dem, så skal også sønnene deres alltid sitte på din trone.» 13 For Herren har utvalgt Sion, henne vil han ha til bolig: 14 «Dette skal alltid være mitt hvilested, her vil jeg bo, for henne vil jeg ha. 15 Maten hennes vil jeg velsigne, de fattige metter jeg med brød, 16 prestene hennes kler jeg i frelse, de trofaste skal rope av fryd. 17 Der lar jeg et horn vokse fram for David, jeg gjør i stand en lampe for den jeg har salvet. 18 Fienden vil jeg kle i skam, men på ham skal kronen stråle.» Sal 132,6 viser til 1 Sam 6,21, 1 Sam 7,1f, 2 Sam 6,3ff Note : Efrata: navn på Betlehem. Jf. 1 Sam 17,12; Mi 5,1. Jaar: poetisk navn på Kirjat-Jearim. Sal 132,7 viser til 1 Krøn 28,2, Sal 99,5 Sal 132,8 viser til 2 Krøn 6,41f, Sal 3,8+ Sal 132,11 viser til Sal 18,51+ Sal 132,17 viser til Sal 18,29+ Note : horn: >75,5. lampe: bilde på den hjelp kongen får fra Gud. |
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
4Han måtte dra gjennom Samaria, 5og der kom han til ein by som heiter Sykar. Byen ligg nær det jordstykket som Jakob gav Josef, son sin. 6Der var Jakobskjelda. Jesus var sliten etter reisa og sette seg ned attmed kjelda. Det var omkring den sjette timen. ... Vis hele teksten
4Han måtte dra gjennom Samaria, 5og der kom han til ein by som heiter Sykar. Byen ligg nær det jordstykket som Jakob gav Josef, son sin. 6Der var Jakobskjelda. Jesus var sliten etter reisa og sette seg ned attmed kjelda. Det var omkring den sjette timen. 7Då kjem det ei samaritansk kvinne og vil henta vatn. Jesus seier til henne: «Gjev meg noko å drikka.» 8For læresveinane hans hadde gått inn i byen for å kjøpa mat. 9«Korleis har det seg», seier kvinna, «at du som er jøde, bed meg, ei samaritansk kvinne, om drikke?» For jødar held seg ikkje saman med samaritanar. 10Jesus svara: «Om du hadde kjent Guds gåve og visst kven det er som bed deg om drikke, så hadde du bede han, og han hadde gjeve deg levande vatn.» 11«Herre», sa kvinna, «du har ikkje noko å dra opp vatn med, og brønnen er djup. Så kvar får du det levande vatnet frå? 12Du er vel ikkje større enn Jakob, stamfaren vår, som gav oss brønnen og sjølv drakk av han, både han, sønene hans og buskapen hans?» 13Jesus svara: «Den som drikk av dette vatnet, blir tørst att. 14Men den som drikk av det vatnet eg vil gje, skal aldri meir tørsta. For det vatnet eg vil gje, blir til ei kjelde i han med vatn som bryt fram og gjev evig liv.» 15Kvinna seier til han: «Herre, gjev meg det vatnet, så eg ikkje blir tørst meir og ikkje treng koma hit og henta opp vatn.» 16Då sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din og kom tilbake hit.» 17«Eg har ingen mann», svara kvinna. «Du har rett når du seier at du ikkje har nokon mann», sa Jesus. 18«For du har hatt fem menn, og han du no har, er ikkje din mann. Det er sant, det du sa.» 19«Herre, eg ser at du er ein profet», sa kvinna. 20«Fedrane våre tilbad Gud på dette fjellet, men de seier at Jerusalem er den staden der ein skal tilbe.» 21Jesus seier til henne: «Tru meg, kvinne, den timen kjem då det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem de skal tilbe Far. 22De tilbed det de ikkje kjenner; vi tilbed det vi kjenner, for frelsa kjem frå jødane. 23Men den timen kjem, ja, han er alt komen, då dei sanne tilbedarane skal tilbe Far i ånd og sanning. For slike tilbedarar vil Far ha. 24Gud er ånd, og dei som tilbed han, må tilbe i ånd og sanning.» 25Kvinna seier til han: «Eg veit at Messias kjem», – Messias er det same som Kristus – «og når han kjem, skal han fortelja oss alt.» 26Jesus seier til henne: «Det er eg, eg som snakkar med deg.»