Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
38En salme av David. Til påminning.
          
   
 2 Herre, refs meg ikke i din vrede,
          straff meg ikke i din harme!
          
   
 3 For dine piler har truffet meg,
          din hånd hviler tungt på meg.
          
   
 4 I kroppen er ingenting uskadd,
          for du er harm,
          ikke et bein er helt,
          for jeg har syndet.
          
   
 5 Skylden vokser meg over hodet
          lik en bør som er altfor tung.
          
   
 6 Jeg har stinkende sår som renner av verk
          på grunn av min dårskap.
          
   
 7 Jeg er kroket og nedbøyd,
          jeg går og sørger hele dagen.
          
   
 8 Hoftene mine brenner av smerte,
          ingenting i kroppen er friskt.
          
   
 9 Jeg er kraftløs og knust,
          jeg skriker ut mitt hjertes klage.
          
   
10 Herre, du kjenner min lengsel,
          mitt sukk er ikke skjult for deg.
          
   
11 Hjertet hamrer, kraften svikter,
          selv lyset i øynene har forlatt meg.
          
   
12 Venner og de som står meg nær,
          holder seg borte fra min plage,
          mine nærmeste holder seg på avstand.
          
   
13 De som står meg etter livet,
          setter snarer for meg.
          De som vil meg vondt, snakker om å skade meg,
          de grunner dagen lang på svik.
          
   
14 Men jeg er lik en døv, jeg hører ikke,
          jeg er lik en stum som ikke åpner munnen.
          
   
15 Jeg er lik en mann som ikke hører
          og ikke har svar i sin munn.
          
   
16 Men det er deg, Herre, jeg venter på.
          Du vil svare meg, Herre, min Gud.
          
   
17 Jeg sa: La dem ikke glede seg over meg
          og ikke briske seg når foten min er ustø.
          
   
18 For jeg er nær ved å falle,
          min smerte står alltid for meg.
          
   
19 Ja, jeg bekjenner min skyld
          og sørger over min synd.
          
   
20 Men fiendene lever og er sterke,
          de som hater meg uten grunn, er mange.
          
   
21 De som gjengjelder godt med ondt, står meg imot
          fordi jeg jager etter det gode.
          
   
22 Herre, forlat meg ikke!
          Min Gud, vær ikke langt borte fra meg!
          
   
23 Skynd deg og hjelp meg,
           Herre, min frelse!
Sal 38,2 viser til Sal 6,2+
Sal 38,19 viser til Sal 32,5+
Forrige kapittelNeste kapittel

18. juni 2021

Dagens Bibelord

1. Tessaloniker 2,5–13

Les i nettbibelen

5Vi opptrådte aldri med smigrende ord, det vet dere, heller ikke med baktanker om egen vinning; Gud er vårt vitne. 6Vi søkte heller ikke ære hos mennesker, verken hos dere eller andre, ... Vis hele teksten

5Vi opptrådte aldri med smigrende ord, det vet dere, heller ikke med baktanker om egen vinning; Gud er vårt vitne. 6Vi søkte heller ikke ære hos mennesker, verken hos dere eller andre, 7selv om vi kunne ha brukt vår myndighet som Kristi apostler. I stedet var vi som spedbarn blant dere, som når en amme steller med sine egne barn, 8slik var vi blitt inderlig glad i dere og ville gjerne gi dere ikke bare Guds evangelium, men også vårt eget liv. Så høyt elsket vi dere. 9For dere husker, søsken, hvordan vi strevde og slet. Vi forkynte Guds evangelium for dere samtidig som vi arbeidet natt og dag for ikke å være til byrde for noen av dere. 10Dere, og Gud selv, er vitner om hvordan vi levde hellig, rettskaffent og uklanderlig blant dere troende. 11Dere vet også at vi var mot hver enkelt av dere som en far mot sine barn: 12Vi formante, oppmuntret og ba dere inntrengende om å føre et liv verdig for Gud, han som kaller dere til sitt rike og sin herlighet. 13Derfor takker vi stadig Gud, for da dere fikk overlevert det Guds ord som vi forkynte for dere, tok dere imot det – ikke som menneskeord, men som det Guds ord det i sannhet er. Og dette ordet er virksomt i dere som tror.