Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel

TREDJE BOK (Salme 73–89) 73
    En salme av Asaf.
        
          Sannelig, Gud er god mot Israel,
          mot dem som er rene av hjertet.
          
   
 2 Men jeg var nær ved å snuble,
          foten holdt på å gli ut.
          
   
 3 For jeg var misunnelig på de hovmodige,
          jeg så at det gikk de urettferdige vel.
          
   
 4 De er uten plager til sin død,
          magen er god og mett.
          
   
 5 De lider ikke som andre mennesker,
          de blir ikke plaget som andre folk.
          
   
 6 Derfor har de hovmod som kjede om halsen,
          de er kledd i en drakt av vold.
          
   
 7 Synden deres kommer av velstand,
          hjertets tanker flommer over.
          
   
 8 De spotter, de taler med ondskap,
          ovenfra truer de med vold.
          
   
 9 De løfter munnen mot himmelen,
          tungen farer omkring på jorden.
          
   
10 Derfor vender folk seg til dem
          og suger i seg deres ord.
          
   
11 De sier: «Hvordan skulle Gud vite om det?
          Har Den høyeste kjennskap til noe?»
          
   
12 Slik er de urettferdige,
          de er alltid trygge og øker sin rikdom.
          
   
13 Forgjeves har jeg holdt hjertet rent
          og vasket hendene i uskyld.
          
   
14 For jeg ble plaget hele dagen
          og irettesatt hver morgen.
          
   
15 Hadde jeg sagt: «Slik vil jeg tale»,
          da hadde jeg sveket dine barn.
          
   
16 Jeg tenkte etter, dette ville jeg forstå.
          Det var pinefullt å se,
          
   
17 helt til jeg gikk inn i Guds helligdom;
          da skjønte jeg hvilken fremtid de får.
          
   
18 Ja, du fører dem ut på glatte veier,
          du får dem til å falle og bli knust.
          
   
19 Plutselig går de til grunne,
          det er slutt, de ender i redsel.
          
   
20 De er som en drøm når en våkner.
          Du forakter synet av dem
          når du reiser deg, Herre.
          
   
21 Så lenge jeg var bitter i hjertet
          og det stakk i nyrene,
          
   
22 var jeg dum og visste ingen ting,
          som et fe var jeg mot deg.
          
   
23 Men jeg blir alltid hos deg,
          du har grepet min høyre hånd.
          
   
24 Du leder meg med ditt råd,
          og siden tar du imot meg i herlighet.
          
   
25 Hvem har jeg ellers i himmelen?
          Når jeg er hos deg, har jeg ikke glede i noe på jorden.
          
   
26 Om kropp og hjerte forgår,
          er Gud for evig mitt hjertes klippe og min del.
          
   
27 De som holder seg borte fra deg, går til grunne,
          du gjør ende på alle som er utro mot deg.
          
   
28 Men for meg er det godt å være nær Gud.
          Jeg har tatt min tilflukt til Herren Gud.
          Jeg vil fortelle om alle dine gjerninger.
Sal 73,1 viser til Sal 24,4+, Sal 25,8
Note: Tredje bok: Salmenes bok er i ▶masoretteksten inndelt i fem hoveddeler. Hver del avsluttes med en velsignelse, jf. Sal 41,14; 72,18f; 89,53; 106,48; 146–150. Asaf: >50,1.
Sal 73,3 viser til Sal 37,1+
Sal 73,7 viser til Jer 5,28
Note: Synden … velstand: Oversettelsen følger ▶Septuaginta. Hebr. har «Øyet deres står ut av fett».
Sal 73,12 viser til Sal 49,7+
Note: min del: >16,6.
Forrige kapittelNeste kapittel

18. juni 2021

Dagens Bibelord

1. Tessaloniker 2,5–13

Les i nettbibelen

5Vi opptrådte aldri med smigrende ord, det vet dere, heller ikke med baktanker om egen vinning; Gud er vårt vitne. 6Vi søkte heller ikke ære hos mennesker, verken hos dere eller andre, ... Vis hele teksten

5Vi opptrådte aldri med smigrende ord, det vet dere, heller ikke med baktanker om egen vinning; Gud er vårt vitne. 6Vi søkte heller ikke ære hos mennesker, verken hos dere eller andre, 7selv om vi kunne ha brukt vår myndighet som Kristi apostler. I stedet var vi som spedbarn blant dere, som når en amme steller med sine egne barn, 8slik var vi blitt inderlig glad i dere og ville gjerne gi dere ikke bare Guds evangelium, men også vårt eget liv. Så høyt elsket vi dere. 9For dere husker, søsken, hvordan vi strevde og slet. Vi forkynte Guds evangelium for dere samtidig som vi arbeidet natt og dag for ikke å være til byrde for noen av dere. 10Dere, og Gud selv, er vitner om hvordan vi levde hellig, rettskaffent og uklanderlig blant dere troende. 11Dere vet også at vi var mot hver enkelt av dere som en far mot sine barn: 12Vi formante, oppmuntret og ba dere inntrengende om å føre et liv verdig for Gud, han som kaller dere til sitt rike og sin herlighet. 13Derfor takker vi stadig Gud, for da dere fikk overlevert det Guds ord som vi forkynte for dere, tok dere imot det – ikke som menneskeord, men som det Guds ord det i sannhet er. Og dette ordet er virksomt i dere som tror.