Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Forrige kapittel | Neste kapittel |
25Av David. א Herre, jeg løfter min sjel til deg. 2 ב Min Gud, til deg setter jeg min lit. La meg ikke bli til skamme, la ikke fienden fryde seg over meg! 3 ג For ingen som setter sitt håp til deg, skal bli til skamme, til skamme blir de troløse, med sine tomme hender. 4 ד Herre, la meg kjenne dine veier. Lær meg dine stier! 5 ה La meg få vandre i din sannhet, lær meg, for du er Gud, min frelser! Til deg setter jeg alltid mitt håp. 6 ז Herre, tenk på din barmhjertighet og kjærlighet, som er fra evig tid. 7 ח Tenk ikke på min ungdoms feiltrinn og synder! Tenk på meg i din miskunn, Herre, for du er god. 8 ט Herren er god og rettskaffen, derfor viser han syndere veien. 9 י Han lar de hjelpeløse ferdes rett og lærer dem sin vei. 10 כ Alle Herrens stier er miskunn og troskap mot dem som holder hans pakt og hans bud. 11 ל For ditt navns skyld, Herre, tilgi min synd, for den er stor! 12 מ Hver den som frykter Herren, lærer av ham den vei han skal velge. 13 נ Selv skal han leve i lykke, og hans ætt skal arve landet. 14 ס Herren taler fortrolig med dem som frykter ham, han gjør dem kjent med sin pakt. 15 ע Mine øyne er alltid vendt mot Herren, for han drar mine føtter ut av garnet. 16 פ Vend deg til meg og vær meg nådig, for jeg er ensom og hjelpeløs. 17 צ Ta bort det som tynger mitt hjerte, før meg ut av mine trengsler! 18 Se min nød og mitt strev og tilgi all min synd! 19 ר Se mine fiender, de er mange. De hater meg med et nådeløst hat. 20 ש Bevar mitt liv og berg meg, la meg ikke bli til skamme, for jeg søker tilflukt hos deg. 21 ת La uskyld og rettsinn verne meg, for jeg setter mitt håp til deg! 22 Gud, fri Israel ut fra alle deres trengsler! Note : Sal 25 er en alfabetsalme, hvert vers begynner med en ny bokstav i det hebr. alfabetet. Sal 25,6 viser til Sal 103,17 Sal 25,8 viser til 5 Mos 32,4 Sal 25,10 viser til Sal 103,17f Sal 25,11 viser til 2 Mos 34,6f Sal 25,13 viser til Sal 37,9-11 Sal 25,14 viser til Ordsp 3,32 Sal 25,17 viser til Sal 107,28 |
Forrige kapittel | Neste kapittel |
4Han måtte dra gjennom Samaria, 5og der kom han til ein by som heiter Sykar. Byen ligg nær det jordstykket som Jakob gav Josef, son sin. 6Der var Jakobskjelda. Jesus var sliten etter reisa og sette seg ned attmed kjelda. Det var omkring den sjette timen. ... Vis hele teksten
4Han måtte dra gjennom Samaria, 5og der kom han til ein by som heiter Sykar. Byen ligg nær det jordstykket som Jakob gav Josef, son sin. 6Der var Jakobskjelda. Jesus var sliten etter reisa og sette seg ned attmed kjelda. Det var omkring den sjette timen. 7Då kjem det ei samaritansk kvinne og vil henta vatn. Jesus seier til henne: «Gjev meg noko å drikka.» 8For læresveinane hans hadde gått inn i byen for å kjøpa mat. 9«Korleis har det seg», seier kvinna, «at du som er jøde, bed meg, ei samaritansk kvinne, om drikke?» For jødar held seg ikkje saman med samaritanar. 10Jesus svara: «Om du hadde kjent Guds gåve og visst kven det er som bed deg om drikke, så hadde du bede han, og han hadde gjeve deg levande vatn.» 11«Herre», sa kvinna, «du har ikkje noko å dra opp vatn med, og brønnen er djup. Så kvar får du det levande vatnet frå? 12Du er vel ikkje større enn Jakob, stamfaren vår, som gav oss brønnen og sjølv drakk av han, både han, sønene hans og buskapen hans?» 13Jesus svara: «Den som drikk av dette vatnet, blir tørst att. 14Men den som drikk av det vatnet eg vil gje, skal aldri meir tørsta. For det vatnet eg vil gje, blir til ei kjelde i han med vatn som bryt fram og gjev evig liv.» 15Kvinna seier til han: «Herre, gjev meg det vatnet, så eg ikkje blir tørst meir og ikkje treng koma hit og henta opp vatn.» 16Då sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din og kom tilbake hit.» 17«Eg har ingen mann», svara kvinna. «Du har rett når du seier at du ikkje har nokon mann», sa Jesus. 18«For du har hatt fem menn, og han du no har, er ikkje din mann. Det er sant, det du sa.» 19«Herre, eg ser at du er ein profet», sa kvinna. 20«Fedrane våre tilbad Gud på dette fjellet, men de seier at Jerusalem er den staden der ein skal tilbe.» 21Jesus seier til henne: «Tru meg, kvinne, den timen kjem då det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem de skal tilbe Far. 22De tilbed det de ikkje kjenner; vi tilbed det vi kjenner, for frelsa kjem frå jødane. 23Men den timen kjem, ja, han er alt komen, då dei sanne tilbedarane skal tilbe Far i ånd og sanning. For slike tilbedarar vil Far ha. 24Gud er ånd, og dei som tilbed han, må tilbe i ånd og sanning.» 25Kvinna seier til han: «Eg veit at Messias kjem», – Messias er det same som Kristus – «og når han kjem, skal han fortelja oss alt.» 26Jesus seier til henne: «Det er eg, eg som snakkar med deg.»