Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

Kapittel 104
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
104Velsign Herren, min sjel!
          Stor er du, Herre, min Gud!
          Du har kledd deg i høyhet og herlighet.
          
   
 2 Du svøper lyset om deg som en kappe,
          du spenner himmelen ut som en teltduk.
          
   
 3 Han tømrer sine høye saler i vannet.
          Han gjør skyer til sin vogn
          og farer fram på vindens vinger.
          
   
 4 Han gjør vindene til sine engler
          og flammende ild til sine tjenere.
          
   
 5 Han grunnla jorden på dens søyler,
          aldri i evighet skal den rokkes.
          
   
 6 Dypet dekket den som en kappe,
          vannet sto over fjellene.
          
   
 7 Da du truet, rømte det,
          det flyktet for lyden av din torden,
          
   
 8 over fjell og ned i daler,
          til stedet du hadde fastsatt.
          
   
 9 Du satte en grense det ikke går over,
          det skal aldri mer dekke jorden.
          
   
10 Du lar kilder velle fram i dalene
          så bekker renner mellom fjellene.
          
   
11 De gir drikke til alle dyr på marken,
          ville esler får slukke tørsten.
          
   
12 Der finner fuglene under himmelen bolig,
          de synger mellom greinene.
          
   
13 Han vanner fjellene fra sin høye sal.
          Jorden mettes med frukten av din gjerning.
          
   
14 Du lar gresset spire fram for feet
          og vekster til nytte for mennesket.
          Du lar brødet komme fra jorden,
          
   
15 vinen gir mennesket glede.
          Du lar ansiktet skinne av olje,
          brødet gir mennesket styrke.
          
   
16 Herrens trær får slukke tørsten,
          sedrene på Libanon, som han har plantet.
          
   
17 Der bygger fuglene rede,
          i sypressen har storken sitt hus.
          
   
18 De høye fjellene har steinbukken fått,
          klippene gir grevlingen ly.
          
   
19 Han skapte månen til å vise tidene,
          og solen, som vet når den skal gå ned.
          
   
20 Du sender mørke, og natten kommer.
          Da myldrer de fram, alle dyr i skogen.
          
   
21 Unge løver brøler etter bytte,
          de krever sin føde fra Gud.
          
   
22 Solen står opp, de vender tilbake
          og legger seg i sine huler.
          
   
23 Da går mennesket ut til sin gjerning
          og arbeider til kvelden kommer.
          
   
24 Herre, hvor mange dine gjerninger er!
          Og alle har du gjort med visdom,
          jorden er full av det du bærer fram.
          
   
25 Her er havet, stort og vidt,
          med en talløs vrimmel av dyr, både små og store.
          
   
26 Der stevner skipene fram,
          der er Leviatan, som du har skapt til å leke med.
          
   
27 Alle venter på deg,
          at du skal gi dem mat i rett tid.
          
   
28 Du gir, og de sanker,
          du åpner hånden, og de blir mettet med det gode.
          
   
29 Du skjuler ansiktet, og de blir grepet av redsel,
          du tar livsånden fra dem, de dør
          og blir til støv igjen.
          
   
30 Du sender ut din Ånd, og de blir skapt,
          du gjør jorden ny.
          
   
31 Måtte Herrens ære vare evig
          og Herren glede seg over sine gjerninger!
          
   
32 Han ser på jorden, og den skjelver,
          han rører ved fjellene, og de står i røyk.
          
   
33 Jeg vil synge for Herren hele mitt liv,
          spille for min Gud så lenge jeg er til.
          
   
34 Måtte ordene mine gjøre ham glad!
          Jeg vil glede meg i Herren.
          
   
35 La synderne forsvinne fra jorden
          og ingen urettferdige finnes mer!
          Velsign Herren, min sjel!
          Halleluja!
Sal 104,5 viser til Job 38,4ff
Sal 104,6 viser til Sal 24,2+
Sal 104,26 viser til Sal 74,14+
Note : Leviatan: stort sjødyr. =havet. leke med: kan også oversettes «leke seg der».
Note : Halleluja: betyr «Lovsyng Herren».
Forrige kapittelNeste kapittel

17. januar 2021

Dagens Bibelord

Johannes 4,4–26

Les i nettbibelen

4Han måtte dra gjennom Samaria, 5og der kom han til ein by som heiter Sykar. Byen ligg nær det jordstykket som Jakob gav Josef, son sin. 6Der var Jakobskjelda. Jesus var sliten etter reisa og sette seg ned attmed kjelda. Det var omkring den sjette timen. ... Vis hele teksten

4Han måtte dra gjennom Samaria, 5og der kom han til ein by som heiter Sykar. Byen ligg nær det jordstykket som Jakob gav Josef, son sin. 6Der var Jakobskjelda. Jesus var sliten etter reisa og sette seg ned attmed kjelda. Det var omkring den sjette timen. 7Då kjem det ei samaritansk kvinne og vil henta vatn. Jesus seier til henne: «Gjev meg noko å drikka.» 8For læresveinane hans hadde gått inn i byen for å kjøpa mat. 9«Korleis har det seg», seier kvinna, «at du som er jøde, bed meg, ei samaritansk kvinne, om drikke?» For jødar held seg ikkje saman med samaritanar. 10Jesus svara: «Om du hadde kjent Guds gåve og visst kven det er som bed deg om drikke, så hadde du bede han, og han hadde gjeve deg levande vatn.» 11«Herre», sa kvinna, «du har ikkje noko å dra opp vatn med, og brønnen er djup. Så kvar får du det levande vatnet frå? 12Du er vel ikkje større enn Jakob, stamfaren vår, som gav oss brønnen og sjølv drakk av han, både han, sønene hans og buskapen hans?» 13Jesus svara: «Den som drikk av dette vatnet, blir tørst att. 14Men den som drikk av det vatnet eg vil gje, skal aldri meir tørsta. For det vatnet eg vil gje, blir til ei kjelde i han med vatn som bryt fram og gjev evig liv.» 15Kvinna seier til han: «Herre, gjev meg det vatnet, så eg ikkje blir tørst meir og ikkje treng koma hit og henta opp vatn.» 16Då sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din og kom tilbake hit.» 17«Eg har ingen mann», svara kvinna. «Du har rett når du seier at du ikkje har nokon mann», sa Jesus. 18«For du har hatt fem menn, og han du no har, er ikkje din mann. Det er sant, det du sa.» 19«Herre, eg ser at du er ein profet», sa kvinna. 20«Fedrane våre tilbad Gud på dette fjellet, men de seier at Jerusalem er den staden der ein skal tilbe.» 21Jesus seier til henne: «Tru meg, kvinne, den timen kjem då det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem de skal tilbe Far. 22De tilbed det de ikkje kjenner; vi tilbed det vi kjenner, for frelsa kjem frå jødane. 23Men den timen kjem, ja, han er alt komen, då dei sanne tilbedarane skal tilbe Far i ånd og sanning. For slike tilbedarar vil Far ha. 24Gud er ånd, og dei som tilbed han, må tilbe i ånd og sanning.» 25Kvinna seier til han: «Eg veit at Messias kjem», – Messias er det same som Kristus – «og når han kjem, skal han fortelja oss alt.» 26Jesus seier til henne: «Det er eg, eg som snakkar med deg.»