Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

Kapittel 116
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
116Jeg elsker Herren,
          for han hørte mitt rop om nåde.
          
   
 2 Han vendte øret til meg,
          jeg vil kalle på ham alle mine dager.
          
   
 3 Dødens bånd snørte seg om meg,
          dødsrikets redsler nådde meg,
          jeg fant bare nød og sorg.
          
   
 4 Da påkalte jeg Herrens navn:
          «Å, Herre, redd livet mitt!»
          
   
 5 Herren er nådig og rettferdig,
          vår Gud er barmhjertig.
          
   
 6 Herren vokter de uvitende,
          han kom meg til hjelp da jeg var langt nede.
          
   
 7 Kom til ro igjen, min sjel,
           Herren har svart deg!
          
   
 8 Ja, du har fridd mitt liv fra døden,
          øyet fra tårer og foten fra å snuble.
          
   
 9 Jeg skal vandre for Herrens ansikt
          i de levendes land.
          
   
10 Jeg trodde, også da jeg sa:
          «Jeg er hardt plaget.»
          
   
11 Jeg sa i min angst:
          «Alle mennesker lyver.»
          
   
12 Hva kan jeg gi Herren igjen
          for alt det gode han gjør?
          
   
13 Jeg løfter frelsens beger
          og påkaller Herrens navn.
          
   
14 Jeg oppfyller mine løfter til Herren
          foran hele hans folk.
          
   
15 Det koster Herren mye
          at hans trofaste dør.
          
   
16 Å, Herre, jeg er din tjener,
          en tjener og sønn av din tjenestekvinne.
          Du har løst mine lenker.
          
   
17 Jeg slakter takkoffer til deg
          og påkaller Herrens navn.
          
   
18 Jeg oppfyller mine løfter til Herren
          foran hele hans folk,
          
   
19 i forgårdene til Herrens hus,
          midt inne i deg, Jerusalem.
          Halleluja!
Sal 116,3 viser til Sal 18,5f+
Sal 116,7 viser til Sal 42,6+
Note : de levendes land: >27,13.
Forrige kapittelNeste kapittel

17. januar 2021

Dagens Bibelord

Johannes 4,4–26

Les i nettbibelen

4Han måtte dra gjennom Samaria, 5og der kom han til ein by som heiter Sykar. Byen ligg nær det jordstykket som Jakob gav Josef, son sin. 6Der var Jakobskjelda. Jesus var sliten etter reisa og sette seg ned attmed kjelda. Det var omkring den sjette timen. ... Vis hele teksten

4Han måtte dra gjennom Samaria, 5og der kom han til ein by som heiter Sykar. Byen ligg nær det jordstykket som Jakob gav Josef, son sin. 6Der var Jakobskjelda. Jesus var sliten etter reisa og sette seg ned attmed kjelda. Det var omkring den sjette timen. 7Då kjem det ei samaritansk kvinne og vil henta vatn. Jesus seier til henne: «Gjev meg noko å drikka.» 8For læresveinane hans hadde gått inn i byen for å kjøpa mat. 9«Korleis har det seg», seier kvinna, «at du som er jøde, bed meg, ei samaritansk kvinne, om drikke?» For jødar held seg ikkje saman med samaritanar. 10Jesus svara: «Om du hadde kjent Guds gåve og visst kven det er som bed deg om drikke, så hadde du bede han, og han hadde gjeve deg levande vatn.» 11«Herre», sa kvinna, «du har ikkje noko å dra opp vatn med, og brønnen er djup. Så kvar får du det levande vatnet frå? 12Du er vel ikkje større enn Jakob, stamfaren vår, som gav oss brønnen og sjølv drakk av han, både han, sønene hans og buskapen hans?» 13Jesus svara: «Den som drikk av dette vatnet, blir tørst att. 14Men den som drikk av det vatnet eg vil gje, skal aldri meir tørsta. For det vatnet eg vil gje, blir til ei kjelde i han med vatn som bryt fram og gjev evig liv.» 15Kvinna seier til han: «Herre, gjev meg det vatnet, så eg ikkje blir tørst meir og ikkje treng koma hit og henta opp vatn.» 16Då sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din og kom tilbake hit.» 17«Eg har ingen mann», svara kvinna. «Du har rett når du seier at du ikkje har nokon mann», sa Jesus. 18«For du har hatt fem menn, og han du no har, er ikkje din mann. Det er sant, det du sa.» 19«Herre, eg ser at du er ein profet», sa kvinna. 20«Fedrane våre tilbad Gud på dette fjellet, men de seier at Jerusalem er den staden der ein skal tilbe.» 21Jesus seier til henne: «Tru meg, kvinne, den timen kjem då det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem de skal tilbe Far. 22De tilbed det de ikkje kjenner; vi tilbed det vi kjenner, for frelsa kjem frå jødane. 23Men den timen kjem, ja, han er alt komen, då dei sanne tilbedarane skal tilbe Far i ånd og sanning. For slike tilbedarar vil Far ha. 24Gud er ånd, og dei som tilbed han, må tilbe i ånd og sanning.» 25Kvinna seier til han: «Eg veit at Messias kjem», – Messias er det same som Kristus – «og når han kjem, skal han fortelja oss alt.» 26Jesus seier til henne: «Det er eg, eg som snakkar med deg.»