Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

Kapittel 11
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel
11Herren avskyr falsk vekt,
          men gleder seg over nøyaktige lodd.
          
   
 2 Kommer overmot, kommer skam,
          med de ydmyke følger visdom.
          
   
 3 Rettsinn leder de ærlige,
          falskhet gjør ende på svikerne.
          
   
 4 Rikdom er til ingen nytte på vredens dag,
          men rettferd berger fra døden.
          
   
 5 Rettferd jevner veien for den som er hel,
          den urettferdige felles av sin egen urett.
          
   
 6 Rettferdighet berger de rettskafne,
          svikere fanges av sitt eget begjær.
          
   
 7 Når den urettferdige dør, er håpet ute,
          hans kraft gir ikke lenger håp.
          
   
 8 Den rettferdige berges ut av nød,
          den urettferdige rammes i stedet for ham.
          
   
 9 Med tungen bryter en gudløs ned sin neste,
          de rettferdige berges ved sin forstand.
          
   
10 Går det godt for de rettferdige, jubler byen,
          går de urettferdige til grunne, lyder gledesrop.
          
   
11 Når rettskafne velsigner, blir byen bygd opp,
          urettferdiges tunge legger den i grus.
          
   
12 Vettløs er den som forakter sin neste,
          den forstandige vet å tie.
          
   
13 Den som farer med sladder, røper hemmeligheter,
          en pålitelig holder saken skjult.
          
   
14 Uten ledere vil folket falle,
          med mange rådgivere kan det berges.
          
   
15 Ille går det den som stiller sikkerhet for en fremmed,
          den som nekter å gi håndslag, er trygg.
          
   
16 En elskelig kvinne vinner ære,
          de flittige vinner rikdom.
          
   
17 Den barmhjertige gagner seg selv,
          den som er grusom, gjør seg selv ondt.
          
   
18 Den urettferdige vinner en lønn som svikter,
          den som sår rettferd, får lønn som varer.
          
   
19 Rettferdighet fører til liv,
          den som jager etter det onde, må dø.
          
   
20 Herren avskyr et falskt hjerte,
          men gleder seg over dem som er hele i sin ferd.
          
   
21 Når tiden er inne, blir den onde straffet,
          men de rettferdiges ætt går fri.
          
   
22 En vakker kvinne uten vett
          er som en gullring i et grisetryne.
          
   
23 De rettferdige lengter bare etter det gode,
          de urettferdige har vrede i vente.
          
   
24 Én strør ut og får mer igjen,
          en annen er gjerrig og ender i fattigdom.
          
   
25 Den gavmilde får gode dager,
          den som øser ut til andre, får rikelig tilbake.
          
   
26 Den som holder på kornet sitt, blir forbannet av folket,
          den som vil selge, blir velsignet.
          
   
27 Den som legger vinn på det gode, søker det som er til glede,
          den som streber etter det onde, blir rammet selv.
          
   
28 Den som stoler på sin rikdom, faller,
          de rettferdige vokser fram som løvet.
          
   
29 Den som vanskjøtter sitt hus, høster vind,
          den dumme blir slave for den som er vis.
          
   
30 Den rettferdiges frukt er et livets tre,
          men voldsferd tar liv.
          
   
31 Når den rettferdige får sin lønn på jorden,
          hvor mye mer da en urettferdig og en synder!
Ordsp 11,30 viser til Ordsp 10,11, Luk 5,10
Note : livets tre: >3,18.
Ordsp 11,31 viser til Ordsp 10,6f
Note : Når … på jorden: =Septuaginta har «Er det vanskelig for den rettferdige å bli frelst». Jf. 1 Pet 4,18.
Forrige kapittelNeste kapittel

27. februar 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningene 16,25–34

Les i nettbibelen

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. ... Vis hele teksten

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. 27Fangevokteren fór opp av søvnen og så at fengselsdørene sto åpne. Han grep et sverd og ville drepe seg fordi han trodde fangene var rømt. 28Men av all sin kraft ropte Paulus til ham: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.» 29Fangevokteren ba om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas. 30Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» 31De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.» 32Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans hus. 33I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine. 34Så tok han dem hjem og ga dem mat, og han gledet seg sammen med hele sitt hus over å ha fått troen på Gud.