Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Paulus’ brev til kolosserne

1 2 3 4

Forrige kapittelNeste kapittel

Det gamle og det nye mennesket
3Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd.  2 La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden.  3 Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud.  4 Men når Kristus, deres liv, åpenbarer seg, da skal også dere bli åpenbart i herlighet sammen med ham.
   
 5 La da det jordiske i dere dø: hor, urenhet, lidenskap og ondt begjær, og grådighet, som ikke er annet enn avgudsdyrkelse.  6 Alt dette gjør at Guds vrede rammer de ulydige.  7 Blant dem var også dere den gang dere levde slik.  8 Men legg nå av alt dette: sinne, hissighet, ondskap, spott og rått snakk.  9 Og lyv ikke for hverandre! For dere har kledd av dere det gamle mennesket og dets gjerninger 10 og iført dere det nye, det som blir fornyet etter sin skapers bilde og lærer ham å kjenne. 11 Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, slave eller fri. Nei, Kristus er alt og i alle.
   
12 Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse og vær gode, milde, ydmyke og tålmodige, 13 så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. 14 Og over alt dette: Kle dere i kjærlighet, som er båndet som binder sammen og gjør fullkommen. 15 La Kristi fred råde i hjertet, for til det ble dere kalt da dere ble én kropp. Og vær takknemlige! 16 La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Undervis og rettled hverandre med all visdom, syng salmer, viser og åndelige sanger til Gud av et takknemlig hjerte. 17 Og la alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn, med takk til Gud, vår Far, ved ham.
Hjem og familie
18 Dere kvinner, underordne dere ektemennene deres, som det sømmer seg i Herren. 19 Dere menn, elsk konene deres og vær ikke harde mot dem. 20 Dere barn, vær lydige mot foreldrene deres i alt, det er til glede i Herren. 21 Dere foreldre, vær ikke så strenge mot barna deres at de mister motet. 22 Dere slaver, adlyd deres jordiske herrer i alt. Vær ikke øyentjenere som bare vil gjøre mennesker til lags, men adlyd dem av et oppriktig hjerte, i ærefrykt for Herren. 23 Alt arbeid skal dere gjøre helhjertet, for det er Herren og ikke mennesker dere tjener. 24 Og dere vet at Herren skal gi dere sin arv som lønn. Tjen Herren Kristus! 25 Men den som gjør urett, skal få lønn som fortjent. Her er det ikke forskjell på folk.
Kol 3,5 viser til Rom 1,29ff+, Ef 5,3-5
Note: Versene inneholder en lastekatalog. ▶kataloger.
Kol 3,7 viser til Tit 3,3
Kol 3,8 viser til Ef 4,25ff
Kol 3,11 viser til Joh 17,21, Rom 10,12, 1 Kor 12,13, Gal 3,28
Note: barbar: gr. barbaros, brukt om dem som sto utenfor det gresk-romerske kulturfellesskapet, bl.a. ved å snakke språk som var uforståelige. Jf. Rom 1,14; 1 Kor 14,11. skyter: Skyterne var et folkeslag som bodde nord for Svartehavet. De ble betraktet som ville og ukultiverte. ▶ikke-jøder.
Kol 3,12 viser til Ef 4,2-32, 1 Pet 2,9
Note: inderlig: Det gr. ordet betyr «innvoller». Innvollene ble sett på som sete for følelsene og kunne derfor brukes som betegnelse for ømhet og kjærlighet. Jf. Fil 1,8; Filem 20.
Kol 3,16 viser til Ef 5,19f
Note: Avsnittet inneholder en ▶hustavle, en betegnelse på tekster som beskriver de rette relasjonene mellom medlemmer i en storfamilie, «huset». Jf. Ef 5,22–6,9; 1 Pet 2,18–3,7.
Kol 3,20 viser til Ef 6,1
Kol 3,21 viser til Ef 6,4
Forrige kapittelNeste kapittel

02. august 2021

Dagens Bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.