Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Klagesangene

Kapittel 4
1 2 3 4 5

Forrige kapittelNeste kapittel

FJERDE SANG 4
   א Gullet har mistet sin glans,
          det fine gullet er forandret!
          De hellige steinene ligger strødd
          på alle gatehjørner.
          
   
 2 ב Sions utvalgte sønner,
          verdt sin vekt i gull,
          blir regnet som leirkar,
          et verk fra pottemakerens hånd!
          
   
 3 ג Selv sjakaler holder spenene fram,
          de lar ungene suge.
          Men folket, min datter, er blitt hjerteløst
          som strutsen i ørkenen.
          
   
 4 ד Spedbarna er tørste,
          tungen klistrer seg til ganen.
          Småbarna tigger om brød,
          men ingen gir dem en bit.
          
   
 5 ה De som spiste lekre retter,
          faller om i gatene.
          De som ble fostret opp i skarlagen,
          kaster seg over dyngene.
          
   
 6 ו Skylden til folket, min datter,
          er større enn synden i Sodoma,
          som brått ble ødelagt
          uten at noen hadde rørt henne.
          
   
 7 ז De innvidde i folket mitt var renere enn snø,
          mer skinnende enn melk.
          Kroppen deres var rødere enn koraller,
          lemmene var av safir.
          
   
 8 ח De er blitt svartere enn sot,
          en kjenner dem ikke igjen på gaten.
          Huden strammer seg om knoklene,
          den er blitt tørr som ved.
          
   
 9 ט Bedre var det å falle for sverd
          enn å falle for sult,
          tæres bort og bli drept
          av åkrer uten grøde.
          
   
10 י Kjærlige kvinner
          koker barna sine,
          de er blitt maten deres.
          Folket, min datter, er knust.
          
   
11 כ Herren har øst av sin harme,
          tømt ut sin brennende vrede.
          Han har satt fyr på Sion,
          grunnvollene fortæres av ild.
          
   
12 ל Ingen konge på jorden,
          ingen i hele verden trodde
          at en motstander eller fiende
          kunne komme inn gjennom Jerusalems porter.
          
   
13 מ Det hendte fordi profetene syndet
          og prestene førte skyld over seg.
          De lot blodet av rettferdige
          flyte i byen.
          
   
14 נ Blinde flakker de om i gatene,
          tilsølt med blod,
          ingen kan røre
          klærne deres.
          
   
15 ס «Av veien! Uren!» roper folk til dem.
          «Av veien! Ikke rør!»
          De flykter og flakker omkring.
          Alle folkeslag sier: «De får ikke bo her.»
          
   
16 פ Herren selv har spredt dem,
          han vil ikke se dem lenger.
          De aktet ikke prestene
          og var ikke nådige mot de gamle.
          
   
17 ע Vi holder ut, øynene blir såre,
          vi ser forgjeves etter hjelp.
          Vi har stått på vakt og speidet
          etter et folk som ikke kunne hjelpe.
          
   
18 צ De voktet hvert skritt vi tok,
          vi kunne ikke gå på gatene våre.
          Enden var nær, vår tid var ute,
          ja, enden var kommet.
          
   
19 ק De som jaget oss, var raskere
          enn ørnene under himmelen.
          Over fjellene forfulgte de oss,
          i ørkenen lå de og lurte på oss.
          
   
20 ר Herrens salvede, vår pust,
          ble fanget i gravene deres.
          Det var om ham vi sa:
          «I hans skygge skal vi leve blant folkene.»
          
   
21 ש Fryd og gled deg, datter Edom,
          du som bor i landet Us.
          Men begeret kommer også til deg,
          du skal bli full og kle deg naken.
          
   
22 ת Din skyld er betalt, datter Sion,
          aldri mer vil han føre deg bort.
          Men din skyld, datter Edom, straffer han deg for,
          dine synder viser han fram.
Note : strutsen: Den bryr seg ikke om ungene sine. Jf. Job 39,19ff.
Klag 4,13 viser til Jer 26,8ff
Klag 4,17 viser til Jes 30,5-7, Jer 37,5-8, Esek 29,6ff
Note : et folk: egypterne.
Klag 4,20 viser til 2 Kong 25,5f, Jer 52,8-11
Note : Herrens salvede, vår pust: kongen.
Klag 4,21 viser til Sal 137,7, Jer 25,15-21, Jer 49,12, Esek 25,12ff, Esek 35,2ff
Note : Us: Jobs hjemland. >Job 1,1. I 1 Mos 36,28 er Us et personnavn med tilknytning til landet Edom.
Forrige kapittelNeste kapittel

07. mars 2021

Dagens Bibelord

Markus 9,17–29

Les i nettbibelen

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»