Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Høysangen

Kapittel 5
1 2 3 4 5 6 7 8

Forrige kapittelNeste kapittel

Han
5Jeg kommer til min hage, min søster, min brud,
          og plukker myrra og urter.
          Jeg spiser av min bikake og min honning
          og drikker min vin og min melk.

   

Koret
          Spis, venner!
          Drikk dere fulle på kjærlighet!

Hun
     2 Jeg sover, men hjertet våker.
          Hør, min kjæreste banker på.

Han
          Lukk opp for meg, min søster,
          min elskede, min due, min fullkomne.
          Mitt hode er dekket av dugg,
          hårlokkene av nattens dråper.

Hun
     3 Jeg har tatt av meg kjolen,
          skal jeg ta den på igjen?
          Jeg har vasket føttene mine,
          skal jeg skitne dem til igjen?
          
   
 4 Min kjæreste stakk hånden inn gjennom luken,
          fikk magen min til å sitre.
          
   
 5 Jeg sto opp, ville åpne for min kjæreste.
          Hendene dryppet av myrra,
          det rant fra fingrene
          over håndtaket på dørslåen.
          
   
 6 Jeg åpnet for min kjæreste,
          men han hadde dratt sin vei.
          Jeg var helt ute av meg fordi han var borte.
          Jeg lette etter ham, men fant ham ikke;
          jeg ropte på ham, men han svarte ikke.
          
   
 7 Vekterne som gikk omkring i byen, fant meg.
          De skamslo meg,
          rev sjalet av meg,
          vekterne på murene.
          
   
 8 Jeg ber dere, Jerusalems døtre,
          om dere finner min kjæreste,
          fortell ham at jeg er syk av kjærlighet.

   

Koret
     9 Hva skiller din kjæreste fra andre,
          du vakreste blant kvinner?
          Hva skiller din kjæreste fra andre,
          siden du ber oss så inderlig?

   

Hun
    10 Min kjæreste er rødkinnet og skinnende,
          han skiller seg ut blant ti tusen menn.
          
   
11 Hodet hans er det fineste gull,
          håret er krøllete, svart som ravnen.
          
   
12 Øynene er som duer ved strømmende vann.
          De bader seg i melk,
          de hviler i sin ramme.
          
   
13 Kinnene hans er som kryddersenger
          der duftende urter vokser.
          Leppene er liljer,
          de drypper av rennende myrra.
          
   
14 Armene er staver av gull,
          innlagt med krysolitt.
          Magen er en plate av elfenben,
          overstrødd med safirer.
          
   
15 Beina er marmorsøyler,
          reist på sokler av gull.
          Skikkelsen er som Libanon,
          herlig som sedrene der.
          
   
16 Ganen smaker søtt,
          alt ved ham gir glede.
          Slik er min kjæreste, slik er min elskede,
          dere Jerusalems døtre.
Forrige kapittelNeste kapittel

07. mars 2021

Dagens Bibelord

Markus 9,17–29

Les i nettbibelen

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ... Vis hele teksten

17En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. 18Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» 19Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» 20De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. 21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. 22«Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» 23«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» 24Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» 25Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» 26Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. 27Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. 28Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» 29Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»