Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Forrige kapittel | Neste kapittel |
115Ikke oss, Herre, ikke oss, gi heller ditt navn ære, du som er kjærlig og trofast. 2 Hvorfor skal folkene si: «Hvor er deres Gud?» 3 Vår Gud er i himmelen, alt han vil, det gjør han. 4 Gudebildene deres er av sølv og gull, menneskehender har laget dem. 5 De har munn, men kan ikke tale, de har øyne, men kan ikke se. 6 De har ører, men kan ikke høre, de har nese, men kan ikke lukte. 7 De har hender, men kan ikke føle, de har føtter, men kan ikke gå, de har ikke lyd i strupen. 8 Slik blir også de som lager dem, og alle som setter sin lit til dem. 9 Stol på Herren, Israel! Han er deres hjelp og skjold. 10 Stol på Herren, Arons hus! Han er deres hjelp og skjold. 11 Stol på Herren, dere som frykter ham! Han er deres hjelp og skjold. 12 Herren husker på oss, han velsigner. Han velsigner Israels hus, han velsigner Arons hus. 13 Han velsigner dem som frykter Herren, de små og de store. 14 Måtte Herren la dere øke i tall, både dere og deres barn! 15 Dere er velsignet av Herren, han som skapte himmel og jord. 16 Himmelen er Herrens himmel, men jorden ga han til mennesket. 17 De døde priser ikke Herren, alle de som går ned til stillhetens land. 18 Men vi velsigner Herren fra nå og til evig tid. Halleluja! Note : Arons hus: prestene. Jf. 2 Mos 28,1. Sal 115,14 viser til 5 Mos 1,11 Sal 115,16 viser til 1 Mos 1,28 Sal 115,17 viser til Sal 6,6+ Sal 115,18 viser til Sal 113,2+ |
Forrige kapittel | Neste kapittel |
21Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. 22En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» ... Vis hele teksten
21Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. 22En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» 23Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» 24Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» 25Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» 26Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» 27«Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» 28Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund.