Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Job

Kapittel 33
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

Forrige kapittelNeste kapittel

Hør på meg
33Men hør på det jeg sier, Job,
          lytt til ordene mine.
          
   
 2 Se, jeg åpner gapet,
          tungen taler i munnen.
          
   
 3 Jeg taler av et oppriktig hjerte.
          Leppene snakker klart om det jeg vet.
          
   
 4 Ånden fra Gud har laget meg,
          Den veldiges pust gir meg liv.
          
   
 5 Svar meg om du kan!
          Tre fram og gjør rede for deg!
          
   
 6 Se, for Gud er vi like,
          også jeg er formet av leire.
          
   
 7 Redsel for meg skal ikke skremme deg,
          hånden min skal ikke tynge deg.
          
   
 8 Du sa så jeg hørte det
          – klart sto ordene for meg:
          
   
 9 «Jeg er ren og uten synd,
          plettfri er jeg, fri for skyld.
          
   
10 Men Gud har klagemål mot meg
          og holder meg for sin fiende.
          
   
11 Han setter mine føtter i blokken
          og vokter på alle mine stier.»
          
   
12 Jeg svarer: «Der har du ikke rett!
          For Gud er større enn mennesker.»
          
   
13 Hvorfor anklager du ham
          for ikke å svare på menneskers ord?
          
   
14 Gud taler én gang, så én gang til,
          men folk merker det ikke.
          
   
15 I en drøm, et syn om natten,
          når folk er falt i dyp søvn
          eller slumrer i sin seng,
          
   
16 åpner han deres ører
          og forsegler dem med formaning,
          
   
17 så mennesker skal slutte med det de gjør,
          og mannens hovmod bli borte.
          
   
18 Gud vil redde ham fra å gå i graven,
          berge hans liv fra sverdet.
          
   
19 Mannen tuktes med smerter på sitt leie,
          med en stadig kamp i knoklene.
          
   
20 Mat byr ham imot,
          han orker ikke lekre retter.
          
   
21 Kjøttet tæres bort så en ikke ser det.
          Knoklene, som en før ikke så, ligger bare.
          
   
22 Hans liv går mot graven,
          han nærmer seg dem som dreper.
          
   
23 Er det da en engel hos ham,
          en talsmann blant tusen,
          som kan fortelle mennesket hva som er rett,
          
   
24 så er han nådig og sier:
          «Fri ham fra å gå i graven!
          Jeg har fått løsepenger.»
          
   
25 Så blir kroppen sterkere enn da han var ung,
          han får ungdommens dager tilbake.
          
   
26 Han ber til Gud, som gleder seg over ham,
          med fryd ser han Guds ansikt,
          han som lar mennesket få igjen sin rettferd.
          
   
27 Han ser på mennesker og sier:
          «Jeg syndet, jeg krenket retten,
          men han gjengjeldte det ikke.
          
   
28 Han fridde meg fra å gå i graven.
          Jeg lever og ser lyset.»
          
   
29 Se, alt dette gjør Gud for mennesket,
          både to og tre ganger.
          
   
30 Han fører det opp av graven
          til strålende lys hos de levende.
          
   
31 Hør etter, Job, og lytt til meg!
          Vær stille, så jeg kan få tale!
          
   
32 Har du noe å si, så svar meg!
          Tal, jeg gir deg gjerne rett.
          
   
33 Men har du ingen svar, så lytt!
          Vær stille, så skal jeg lære deg visdom.
Forrige kapittelNeste kapittel

17. januar 2021

Dagens Bibelord

Johannes 4,4–26

Les i nettbibelen

4Han måtte dra gjennom Samaria, 5og der kom han til ein by som heiter Sykar. Byen ligg nær det jordstykket som Jakob gav Josef, son sin. 6Der var Jakobskjelda. Jesus var sliten etter reisa og sette seg ned attmed kjelda. Det var omkring den sjette timen. ... Vis hele teksten

4Han måtte dra gjennom Samaria, 5og der kom han til ein by som heiter Sykar. Byen ligg nær det jordstykket som Jakob gav Josef, son sin. 6Der var Jakobskjelda. Jesus var sliten etter reisa og sette seg ned attmed kjelda. Det var omkring den sjette timen. 7Då kjem det ei samaritansk kvinne og vil henta vatn. Jesus seier til henne: «Gjev meg noko å drikka.» 8For læresveinane hans hadde gått inn i byen for å kjøpa mat. 9«Korleis har det seg», seier kvinna, «at du som er jøde, bed meg, ei samaritansk kvinne, om drikke?» For jødar held seg ikkje saman med samaritanar. 10Jesus svara: «Om du hadde kjent Guds gåve og visst kven det er som bed deg om drikke, så hadde du bede han, og han hadde gjeve deg levande vatn.» 11«Herre», sa kvinna, «du har ikkje noko å dra opp vatn med, og brønnen er djup. Så kvar får du det levande vatnet frå? 12Du er vel ikkje større enn Jakob, stamfaren vår, som gav oss brønnen og sjølv drakk av han, både han, sønene hans og buskapen hans?» 13Jesus svara: «Den som drikk av dette vatnet, blir tørst att. 14Men den som drikk av det vatnet eg vil gje, skal aldri meir tørsta. For det vatnet eg vil gje, blir til ei kjelde i han med vatn som bryt fram og gjev evig liv.» 15Kvinna seier til han: «Herre, gjev meg det vatnet, så eg ikkje blir tørst meir og ikkje treng koma hit og henta opp vatn.» 16Då sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din og kom tilbake hit.» 17«Eg har ingen mann», svara kvinna. «Du har rett når du seier at du ikkje har nokon mann», sa Jesus. 18«For du har hatt fem menn, og han du no har, er ikkje din mann. Det er sant, det du sa.» 19«Herre, eg ser at du er ein profet», sa kvinna. 20«Fedrane våre tilbad Gud på dette fjellet, men de seier at Jerusalem er den staden der ein skal tilbe.» 21Jesus seier til henne: «Tru meg, kvinne, den timen kjem då det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem de skal tilbe Far. 22De tilbed det de ikkje kjenner; vi tilbed det vi kjenner, for frelsa kjem frå jødane. 23Men den timen kjem, ja, han er alt komen, då dei sanne tilbedarane skal tilbe Far i ånd og sanning. For slike tilbedarar vil Far ha. 24Gud er ånd, og dei som tilbed han, må tilbe i ånd og sanning.» 25Kvinna seier til han: «Eg veit at Messias kjem», – Messias er det same som Kristus – «og når han kjem, skal han fortelja oss alt.» 26Jesus seier til henne: «Det er eg, eg som snakkar med deg.»