Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

Kapittel 71
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
71Hos deg, Herre, søker jeg tilflukt,
          la meg aldri bli til skamme!
          
   
 2 Berg meg og fri meg ut i din rettferd,
          vend øret til meg og frels meg!
          
   
 3 Vær meg et vern og en klippe
          dit jeg alltid kan komme!
          Du har sagt at du vil frelse meg,
          du er mitt fjell og min borg.
          
   
 4 Fri meg, Gud, fra lovløses hånd,
          fra grepet til dem som farer med urett og vold!
          
   
 5 Du er mitt håp, min Herre og Gud,
          min trygghet fra jeg var ung.
          
   
 6 Fra jeg ble født, har jeg støttet meg til deg,
          fra mors liv er du min styrke.
          Jeg vil alltid prise deg.
          
   
 7 Jeg er blitt til et tegn for mange,
          du er min tilflukt og mitt vern.
          
   
 8 Min munn er full av lovsang,
          jeg synger om din herlighet dagen lang.
          
   
 9 Kast meg ikke bort i alderdommens år,
          forlat meg ikke når kreftene tar slutt!
          
   
10 Fiendene mine snakker om meg,
          de som står meg etter livet, holder råd.
          
   
11 De sier: «Gud har forlatt ham.
          Jag ham og grip ham!
          Det er ingen som berger ham.»
          
   
12 Vær ikke langt borte fra meg, Gud.
          Min Gud, skynd deg og hjelp meg!
          
   
13 La dem som anklager meg,
          bli til skamme og gå til grunne.
          La dem som søker min ulykke,
          bli dekket av vanære og skam!
          
   
14 Men jeg vil alltid vente med håp,
          jeg vil legge min lovsang til all lovsang du får.
          
   
15 Min munn skal fortelle om din rettferd,
          dagen lang om din frelse,
          enda dine gjerninger ikke kan telles.
          
   
16 Jeg vil tale om Herren Guds storverk,
          forkynne din rettferd, bare din.
          
   
17 Gud, fra jeg var ung, har du lært meg opp.
          Jeg forteller fortsatt om dine under.
          
   
18 Gud, forlat meg ikke
          selv når jeg blir gammel og grå,
          la meg tale om din kraft
          til hele den slekten som kommer.
        
          Ditt velde
   
19 og din rettferd, Gud,
          når til det høye.
          Du som har gjort så store ting,
          Gud, hvem er som du?
          
   
20 Trengsler og ulykker
          lot du meg se,
          men du vekker meg til liv på ny,
          og du løfter meg opp igjen
          fra dypene under jorden.
          
   
21 Gi meg min storhet tilbake,
          vend deg til meg og trøst meg!
          
   
22 Så vil jeg prise deg til harpespill,
          prise din trofasthet, min Gud.
          Jeg vil synge for deg og spille på lyre,
          du Israels Hellige.
          
   
23 Når jeg spiller for deg,
          skal mine lepper juble,
          min sjel som du har fridd ut.
          
   
24 Også min tunge skal tale
          dagen lang om din rettferd.
          For de som vil meg vondt,
          er blitt til skamme og til spott.
Sal 71,1 viser til Sal 25,2+
Sal 71,3 viser til Sal 18,3+
Sal 71,13 viser til Sal 6,11+
Sal 71,22 viser til Sal 33,2+
Sal 71,23 viser til Sal 103,1ff
Forrige kapittelNeste kapittel

17. januar 2021

Dagens Bibelord

Johannes 4,4–26

Les i nettbibelen

4Han måtte dra gjennom Samaria, 5og der kom han til ein by som heiter Sykar. Byen ligg nær det jordstykket som Jakob gav Josef, son sin. 6Der var Jakobskjelda. Jesus var sliten etter reisa og sette seg ned attmed kjelda. Det var omkring den sjette timen. ... Vis hele teksten

4Han måtte dra gjennom Samaria, 5og der kom han til ein by som heiter Sykar. Byen ligg nær det jordstykket som Jakob gav Josef, son sin. 6Der var Jakobskjelda. Jesus var sliten etter reisa og sette seg ned attmed kjelda. Det var omkring den sjette timen. 7Då kjem det ei samaritansk kvinne og vil henta vatn. Jesus seier til henne: «Gjev meg noko å drikka.» 8For læresveinane hans hadde gått inn i byen for å kjøpa mat. 9«Korleis har det seg», seier kvinna, «at du som er jøde, bed meg, ei samaritansk kvinne, om drikke?» For jødar held seg ikkje saman med samaritanar. 10Jesus svara: «Om du hadde kjent Guds gåve og visst kven det er som bed deg om drikke, så hadde du bede han, og han hadde gjeve deg levande vatn.» 11«Herre», sa kvinna, «du har ikkje noko å dra opp vatn med, og brønnen er djup. Så kvar får du det levande vatnet frå? 12Du er vel ikkje større enn Jakob, stamfaren vår, som gav oss brønnen og sjølv drakk av han, både han, sønene hans og buskapen hans?» 13Jesus svara: «Den som drikk av dette vatnet, blir tørst att. 14Men den som drikk av det vatnet eg vil gje, skal aldri meir tørsta. For det vatnet eg vil gje, blir til ei kjelde i han med vatn som bryt fram og gjev evig liv.» 15Kvinna seier til han: «Herre, gjev meg det vatnet, så eg ikkje blir tørst meir og ikkje treng koma hit og henta opp vatn.» 16Då sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din og kom tilbake hit.» 17«Eg har ingen mann», svara kvinna. «Du har rett når du seier at du ikkje har nokon mann», sa Jesus. 18«For du har hatt fem menn, og han du no har, er ikkje din mann. Det er sant, det du sa.» 19«Herre, eg ser at du er ein profet», sa kvinna. 20«Fedrane våre tilbad Gud på dette fjellet, men de seier at Jerusalem er den staden der ein skal tilbe.» 21Jesus seier til henne: «Tru meg, kvinne, den timen kjem då det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem de skal tilbe Far. 22De tilbed det de ikkje kjenner; vi tilbed det vi kjenner, for frelsa kjem frå jødane. 23Men den timen kjem, ja, han er alt komen, då dei sanne tilbedarane skal tilbe Far i ånd og sanning. For slike tilbedarar vil Far ha. 24Gud er ånd, og dei som tilbed han, må tilbe i ånd og sanning.» 25Kvinna seier til han: «Eg veit at Messias kjem», – Messias er det same som Kristus – «og når han kjem, skal han fortelja oss alt.» 26Jesus seier til henne: «Det er eg, eg som snakkar med deg.»