Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

Kapittel 107
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel

FEMTE BOK (Salme 107–150) 107
    Pris Herren, for han er god,
          evig varer hans miskunn.
          
   
 2 Dette skal Herrens forløste si,
          de som han løste ut av nøden,
          
   
 3 de som han samlet fra landene,
          fra øst og vest, fra nord og fra havet.
          
   
 4 Noen fór vill i ørken og ødemark,
          de fant ikke veien til en by der de kunne bo.
          
   
 5 De sultet og tørstet,
          kreftene tok slutt.
          
   
 6 Da ropte de til Herren i sin nød,
          og han fridde dem ut av trengslene.
          
   
 7 Han førte dem på rett vei
          så de kom til en by der de kunne bo.
          
   
 8 De skal prise Herren for hans miskunn,
          for hans undergjerninger mot mennesket.
          
   
 9 Han lot den tørste drikke,
          han mettet den sultne med gode gaver.
          
   
10 Noen satt i mørke og dødsskygge,
          bundet i nød og jern,
          
   
11 for de hadde trosset Guds ord
          og foraktet Den høyestes råd.
          
   
12 Hjertet ble kuet av slit,
          de snublet, det var ingen som hjalp.
          
   
13 Da ropte de til Herren i sin nød,
          og han berget dem ut av trengslene.
          
   
14 Han førte dem ut av mørke og dødsskygge
          og slet lenkene deres i stykker.
          
   
15 De skal prise Herren for hans miskunn,
          for hans undergjerninger mot mennesket.
          
   
16 Han knuste dører av bronse,
          bommer av jern hogg han i stykker.
          
   
17 Noen ble dumme av sine feiltrinn,
          de ble plaget for sine synder.
          
   
18 De fikk avsky for all slags mat
          og kom like til dødens porter.
          
   
19 Da ropte de til Herren i sin nød,
          og han berget dem ut av trengslene.
          
   
20 Han sendte sitt ord og helbredet dem
          og fridde dem fra graven.
          
   
21 De skal prise Herren for hans miskunn,
          for hans undergjerninger mot mennesket.
          
   
22 De skal slakte takkoffer
          og fortelle om hans gjerninger med jubel.
          
   
23 Noen fór ut på havet med skip,
          drev handel på de veldige vann.
          
   
24 De så hva Herren gjorde,
          hans undergjerninger ute på dypet.
          
   
25 Han talte, og det blåste opp til uvær,
          bølgene gikk høye.
          
   
26 De steg mot himmelen, de sank i dypet.
          De mistet motet i nøden,
          
   
27 de tumlet og ravet som drukne,
          det de kunne, var til ingen nytte.
          
   
28 Da ropte de til Herren i sin nød,
          og han førte dem ut av trengslene.
          
   
29 Han fikk stormen til å stilne,
          og bølgene la seg.
          
   
30 Da det stilnet, ble de glade.
          Han førte dem i havn der de ville.
          
   
31 De skal prise Herren for hans miskunn,
          for hans undergjerninger mot mennesket.
          
   
32 De skal opphøye ham når folket samles,
          prise ham i kretsen av de eldste.
          
   
33 Han gjorde elver til ørken,
          vannrike kilder til tørstende land
          
   
34 og fruktbar jord til salt,
          for de som bodde der, var onde.
          
   
35 Han gjorde ørken til innsjø,
          tørt land til vannrike kilder.
          
   
36 Der lot han de sultne slå seg ned,
          de grunnla en by der de kunne bo.
          
   
37 De sådde åkrene til og plantet vinmarker
          som bar fram grøde de kunne høste.
          
   
38 Han velsignet dem, og de ble tallrike,
          han lot dem ikke mangle fe.
          
   
39 Siden ble de få,
          de ble tynget ned
          av undertrykkelse, ulykke og sorg.
          
   
40 Han øste forakt over stormenn
          og førte dem vill i uveisomt øde,
          
   
41 men løftet de fattige opp av nøden
          og gjorde deres slekter tallrike som en saueflokk.
          
   
42 De rettskafne ser det og gleder seg,
          all urett må lukke sin munn.
          
   
43 Den som er vis, skal ta vare på dette
          og merke seg Herrens miskunn.
Sal 107,1 viser til Sal 106,1+
Note : Femte bok: Salmenes bok er i =masoretteksten inndelt i fem hoveddeler. Hver del avsluttes med en velsignelse, jf. Sal 41,14; 72,18f; 89,53; 106,48; 146–150.
Sal 107,11 viser til Jer 9,12ff
Sal 107,25 viser til Jona 1,4ff
Forrige kapittelNeste kapittel

17. januar 2021

Dagens Bibelord

Johannes 4,4–26

Les i nettbibelen

4Han måtte dra gjennom Samaria, 5og der kom han til ein by som heiter Sykar. Byen ligg nær det jordstykket som Jakob gav Josef, son sin. 6Der var Jakobskjelda. Jesus var sliten etter reisa og sette seg ned attmed kjelda. Det var omkring den sjette timen. ... Vis hele teksten

4Han måtte dra gjennom Samaria, 5og der kom han til ein by som heiter Sykar. Byen ligg nær det jordstykket som Jakob gav Josef, son sin. 6Der var Jakobskjelda. Jesus var sliten etter reisa og sette seg ned attmed kjelda. Det var omkring den sjette timen. 7Då kjem det ei samaritansk kvinne og vil henta vatn. Jesus seier til henne: «Gjev meg noko å drikka.» 8For læresveinane hans hadde gått inn i byen for å kjøpa mat. 9«Korleis har det seg», seier kvinna, «at du som er jøde, bed meg, ei samaritansk kvinne, om drikke?» For jødar held seg ikkje saman med samaritanar. 10Jesus svara: «Om du hadde kjent Guds gåve og visst kven det er som bed deg om drikke, så hadde du bede han, og han hadde gjeve deg levande vatn.» 11«Herre», sa kvinna, «du har ikkje noko å dra opp vatn med, og brønnen er djup. Så kvar får du det levande vatnet frå? 12Du er vel ikkje større enn Jakob, stamfaren vår, som gav oss brønnen og sjølv drakk av han, både han, sønene hans og buskapen hans?» 13Jesus svara: «Den som drikk av dette vatnet, blir tørst att. 14Men den som drikk av det vatnet eg vil gje, skal aldri meir tørsta. For det vatnet eg vil gje, blir til ei kjelde i han med vatn som bryt fram og gjev evig liv.» 15Kvinna seier til han: «Herre, gjev meg det vatnet, så eg ikkje blir tørst meir og ikkje treng koma hit og henta opp vatn.» 16Då sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din og kom tilbake hit.» 17«Eg har ingen mann», svara kvinna. «Du har rett når du seier at du ikkje har nokon mann», sa Jesus. 18«For du har hatt fem menn, og han du no har, er ikkje din mann. Det er sant, det du sa.» 19«Herre, eg ser at du er ein profet», sa kvinna. 20«Fedrane våre tilbad Gud på dette fjellet, men de seier at Jerusalem er den staden der ein skal tilbe.» 21Jesus seier til henne: «Tru meg, kvinne, den timen kjem då det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem de skal tilbe Far. 22De tilbed det de ikkje kjenner; vi tilbed det vi kjenner, for frelsa kjem frå jødane. 23Men den timen kjem, ja, han er alt komen, då dei sanne tilbedarane skal tilbe Far i ånd og sanning. For slike tilbedarar vil Far ha. 24Gud er ånd, og dei som tilbed han, må tilbe i ånd og sanning.» 25Kvinna seier til han: «Eg veit at Messias kjem», – Messias er det same som Kristus – «og når han kjem, skal han fortelja oss alt.» 26Jesus seier til henne: «Det er eg, eg som snakkar med deg.»