Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

Kapittel 141
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
141En salme av David.
        
           Herre, jeg roper til deg. Skynd deg til meg!
          Lytt når jeg roper!
          
   
 2 La min bønn være røkelse for deg,
          mine løftede hender et kveldsoffer.
          
   
 3 Herre, sett vakt for min munn,
          vern leppenes dør!
          
   
 4 Bøy ikke mitt hjerte mot det onde,
          mot lovløs gjerning sammen med dem som gjør urett!
          Den utsøkte maten deres vil jeg ikke smake.
          
   
 5 La en rettferdig slå meg, det er kjærlighet.
          La ham refse meg, det er olje på mitt hode,
          jeg avviser den ikke.
          Men min bønn står stadig mot deres ondskap.
          
   
 6 Dommerne deres skal styrtes nedover berget,
          de skal høre at ordene mine var gode.
          
   
 7 Knoklene våre ligger strødd ved dødsrikets gap
          som når en pløyer og velter opp jord.
          
   
 8 Gud Herre, mine øyne er vendt mot deg,
          jeg søker tilflukt hos deg.
          Riv meg ikke bort!
          
   
 9 Bevar meg fra snaren de setter for meg,
          for fellene til dem som gjør urett!
          
   
10 La de urettferdige falle i eget garn
          mens jeg går rett forbi.
Sal 141,2 viser til 2 Mos 30,7f, Sal 28,2, Sal 134,2
Note : løftede hender: >77,3.
Forrige kapittelNeste kapittel

24. januar 2021

Dagens Bibelord

Johannes 9,1–7

Les i nettbibelen

1Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind. 2Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?» ... Vis hele teksten

1Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind. 2Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?» 3Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham. 4Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt da ingen kan arbeide. 5Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.» 6Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden, laget til leire med spyttet og smurte den på mannens øyne. 7Så sa han: «Gå og vask deg i Siloa-dammen!» Siloa betyr utsendt. Mannen gikk dit og vasket seg, og han kom tilbake seende.