Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

Kapittel 94
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
94Herre, du er en Gud som tar hevn.
          Tre fram i stråleglans, hevnens Gud!
          
   
 2 Reis deg, du jordens dommer,
          la de hovmodige få det de fortjener!
          
   
 3 Hvor lenge, Herre?
          Hvor lenge skal de urettferdige juble?
          
   
 4 De taler en strøm av frekke ord,
          alle som gjør urett, skryter.
          
   
 5 Folket ditt knuser de, Herre,
          de kuer din eiendom.
          
   
 6 Enker og innflyttere dreper de,
          og farløse myrder de.
          
   
 7 De sier: « Herren ser det ikke,
          Jakobs Gud merker det ikke.»
          
   
 8 Dere uforstandige i folket, merk dere dette!
          Dårer, når skal dere forstå?
          
   
 9 Hører ikke han som plantet øret,
          ser ikke han som formet øyet?
          
   
10 Refser ikke han som tukter folkene,
          han som gir menneskene kunnskap?
          
   
11 Herren kjenner menneskenes tanker,
          han vet at de er tomme.
          
   
12 Salig er den du tukter, Herre,
          den du underviser i din lov.
          
   
13 Du vil gi ham ro uten onde dager
          til graven er gravd for den lovløse.
          
   
14 Herren forkaster ikke sitt folk
          og forlater ikke sin eiendom.
          
   
15 Retten skal igjen bli rettferdig,
          og alle oppriktige av hjertet skal leve etter den.
          
   
16 Hvem står opp for meg mot voldsmenn,
          hvem stiger fram for meg mot dem som gjør urett?
          
   
17 Hvis ikke Herren var min hjelper,
          bodde jeg snart i stillhetens land.
          
   
18 Om jeg må si: «Foten min er ustø»,
          så holder din godhet meg oppe, Herre.
          
   
19 Når mitt indre er fullt av urolige tanker,
          har min sjel glede av din trøst.
          
   
20 Kan ondskaps trone være din venn,
          den som gjør urett til lov?
          
   
21 De slår seg sammen mot den rettferdige
          og dømmer den uskyldige.
          
   
22 Men Herren ble mitt vern,
          min Gud ble klippen der jeg søker tilflukt.
          
   
23 Han lot deres urett ramme dem selv
          og gjorde ende på dem i deres ondskap.
           Herren vår Gud gjorde ende på dem.
Sal 94,2 viser til Sal 7,7
Sal 94,3 viser til Sal 6,4+
Note : urettferdige: Det hebr. ordet kan også oversettes «lovløse», jf. v. 13. >1,1.
Sal 94,4 viser til Sal 73,8ff
Sal 94,7 viser til Sal 10,11+
Sal 94,11 viser til Sal 39,6+
Sal 94,17 viser til Sal 124,1ff
Note : stillhetens land: dødsriket.
Note : ondskaps trone: urettferdig styre. Jf. v. 6.21.
Sal 94,22 viser til Sal 18,3+
Forrige kapittelNeste kapittel

17. januar 2021

Dagens Bibelord

Johannes 4,4–26

Les i nettbibelen

4Han måtte dra gjennom Samaria, 5og der kom han til ein by som heiter Sykar. Byen ligg nær det jordstykket som Jakob gav Josef, son sin. 6Der var Jakobskjelda. Jesus var sliten etter reisa og sette seg ned attmed kjelda. Det var omkring den sjette timen. ... Vis hele teksten

4Han måtte dra gjennom Samaria, 5og der kom han til ein by som heiter Sykar. Byen ligg nær det jordstykket som Jakob gav Josef, son sin. 6Der var Jakobskjelda. Jesus var sliten etter reisa og sette seg ned attmed kjelda. Det var omkring den sjette timen. 7Då kjem det ei samaritansk kvinne og vil henta vatn. Jesus seier til henne: «Gjev meg noko å drikka.» 8For læresveinane hans hadde gått inn i byen for å kjøpa mat. 9«Korleis har det seg», seier kvinna, «at du som er jøde, bed meg, ei samaritansk kvinne, om drikke?» For jødar held seg ikkje saman med samaritanar. 10Jesus svara: «Om du hadde kjent Guds gåve og visst kven det er som bed deg om drikke, så hadde du bede han, og han hadde gjeve deg levande vatn.» 11«Herre», sa kvinna, «du har ikkje noko å dra opp vatn med, og brønnen er djup. Så kvar får du det levande vatnet frå? 12Du er vel ikkje større enn Jakob, stamfaren vår, som gav oss brønnen og sjølv drakk av han, både han, sønene hans og buskapen hans?» 13Jesus svara: «Den som drikk av dette vatnet, blir tørst att. 14Men den som drikk av det vatnet eg vil gje, skal aldri meir tørsta. For det vatnet eg vil gje, blir til ei kjelde i han med vatn som bryt fram og gjev evig liv.» 15Kvinna seier til han: «Herre, gjev meg det vatnet, så eg ikkje blir tørst meir og ikkje treng koma hit og henta opp vatn.» 16Då sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din og kom tilbake hit.» 17«Eg har ingen mann», svara kvinna. «Du har rett når du seier at du ikkje har nokon mann», sa Jesus. 18«For du har hatt fem menn, og han du no har, er ikkje din mann. Det er sant, det du sa.» 19«Herre, eg ser at du er ein profet», sa kvinna. 20«Fedrane våre tilbad Gud på dette fjellet, men de seier at Jerusalem er den staden der ein skal tilbe.» 21Jesus seier til henne: «Tru meg, kvinne, den timen kjem då det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem de skal tilbe Far. 22De tilbed det de ikkje kjenner; vi tilbed det vi kjenner, for frelsa kjem frå jødane. 23Men den timen kjem, ja, han er alt komen, då dei sanne tilbedarane skal tilbe Far i ånd og sanning. For slike tilbedarar vil Far ha. 24Gud er ånd, og dei som tilbed han, må tilbe i ånd og sanning.» 25Kvinna seier til han: «Eg veit at Messias kjem», – Messias er det same som Kristus – «og når han kjem, skal han fortelja oss alt.» 26Jesus seier til henne: «Det er eg, eg som snakkar med deg.»