Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Bibelsøk
Søk
Søk
Salmenes bok
Kapittel 1091 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
| 109Til korlederen. Av David. En salme. Jeg lovsynger deg, Gud, vær ikke taus! 2 For lovløse og svikefulle åpner sin munn mot meg. De taler til meg med løgn på tungen, 3 omringer meg med hatefulle ord og strider mot meg uten grunn. 4 Elsker jeg, svarer de med anklager. Likevel ber jeg. 5 De gir meg ondt for godt, hat for kjærlighet. 6 Send en lovløs mot ham, la en anklager stå fram ved hans høyre side! 7 La ham gå domfelt fra retten, la hans bønn bli regnet som synd! 8 La hans dager bli få og en annen overta hans oppdrag! 9 La hans barn bli farløse, hans kone bli enke! 10 La barna flakke omkring og tigge, gå tiggergang fra ødelagt hjem. 11 La en långiver ta alt han eier, fremmede plyndre frukten av hans strev. 12 La ingen vise ham miskunn eller vise nåde mot hans farløse barn. 13 La etterkommerne hans bli utryddet og navnene strøket i neste slektsledd. 14 Måtte Herren minnes hans fedres skyld, hans mors synd må ikke strykes ut. 15 Måtte Herren alltid ha dem for øye og utrydde minnet om dem på jorden. 16 For han tenkte aldri på å vise miskunn, men jaget de hjelpeløse, fattige og motløse for å drepe dem. 17 Han elsket å forbanne, la ham selv bli forbannet! Han ville ikke velsigne, la velsignelse flykte fra ham! 18 Han kledde seg i forbannelse som kappe. La den trenge inn i ham som vann, inn i knoklene som olje. 19 La den bli som klærne han tar på, som et belte han alltid bærer! 20 La dette være Herrens lønn til dem som anklager meg og taler ondt om meg. 21 Du, Gud Herre, gjør slik med meg for ditt navns skyld. Din miskunn er god, berg meg! 22 For jeg er hjelpeløs og fattig, mitt hjerte er såret. 23 Jeg går bort som skyggene når de blir lange mot kveld; jeg ristes av som en gresshoppe. 24 Knærne svikter fordi jeg faster, jeg blir mager, det er ikke fett på kroppen. 25 Jeg er blitt til spott, de rister på hodet når de ser meg. 26 Hjelp meg, Herre, min Gud, frels meg i din miskunn 27 så de forstår at det kommer fra din hånd, at du har gjort dette, Herre. 28 De forbanner, men du velsigner. De reiser seg, men blir til skamme. Din tjener skal glede seg. 29 La dem som anklager meg, kle seg i vanære og hylle seg i skam som i en kappe! 30 Jeg vil prise Herren med høy røst, midt i skaren vil jeg lovsynge ham. 31 For han står ved den fattiges høyre side og hjelper ham mot dem som dømmer. Sal 109,7 viser til Ordsp 28,9 Sal 109,13 viser til Sal 21,11, Sal 37,38 Sal 109,14 viser til 2 Mos 20,5 Sal 109,15 viser til Sal 34,17 Sal 109,16 viser til Jak 2,13 Sal 109,21 viser til Sal 69,17 Sal 109,22 viser til Sal 40,18+ Sal 109,23 viser til Sal 102,12 Sal 109,25 viser til Sal 22,8 Sal 109,28 viser til 4 Mos 24,10 Sal 109,29 viser til Sal 6,11+ Sal 109,30 viser til Sal 22,23+ Sal 109,31 viser til Sal 16,8 |
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
4Han måtte dra gjennom Samaria, 5og der kom han til ein by som heiter Sykar. Byen ligg nær det jordstykket som Jakob gav Josef, son sin. 6Der var Jakobskjelda. Jesus var sliten etter reisa og sette seg ned attmed kjelda. Det var omkring den sjette timen. ... Vis hele teksten
4Han måtte dra gjennom Samaria, 5og der kom han til ein by som heiter Sykar. Byen ligg nær det jordstykket som Jakob gav Josef, son sin. 6Der var Jakobskjelda. Jesus var sliten etter reisa og sette seg ned attmed kjelda. Det var omkring den sjette timen. 7Då kjem det ei samaritansk kvinne og vil henta vatn. Jesus seier til henne: «Gjev meg noko å drikka.» 8For læresveinane hans hadde gått inn i byen for å kjøpa mat. 9«Korleis har det seg», seier kvinna, «at du som er jøde, bed meg, ei samaritansk kvinne, om drikke?» For jødar held seg ikkje saman med samaritanar. 10Jesus svara: «Om du hadde kjent Guds gåve og visst kven det er som bed deg om drikke, så hadde du bede han, og han hadde gjeve deg levande vatn.» 11«Herre», sa kvinna, «du har ikkje noko å dra opp vatn med, og brønnen er djup. Så kvar får du det levande vatnet frå? 12Du er vel ikkje større enn Jakob, stamfaren vår, som gav oss brønnen og sjølv drakk av han, både han, sønene hans og buskapen hans?» 13Jesus svara: «Den som drikk av dette vatnet, blir tørst att. 14Men den som drikk av det vatnet eg vil gje, skal aldri meir tørsta. For det vatnet eg vil gje, blir til ei kjelde i han med vatn som bryt fram og gjev evig liv.» 15Kvinna seier til han: «Herre, gjev meg det vatnet, så eg ikkje blir tørst meir og ikkje treng koma hit og henta opp vatn.» 16Då sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din og kom tilbake hit.» 17«Eg har ingen mann», svara kvinna. «Du har rett når du seier at du ikkje har nokon mann», sa Jesus. 18«For du har hatt fem menn, og han du no har, er ikkje din mann. Det er sant, det du sa.» 19«Herre, eg ser at du er ein profet», sa kvinna. 20«Fedrane våre tilbad Gud på dette fjellet, men de seier at Jerusalem er den staden der ein skal tilbe.» 21Jesus seier til henne: «Tru meg, kvinne, den timen kjem då det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem de skal tilbe Far. 22De tilbed det de ikkje kjenner; vi tilbed det vi kjenner, for frelsa kjem frå jødane. 23Men den timen kjem, ja, han er alt komen, då dei sanne tilbedarane skal tilbe Far i ånd og sanning. For slike tilbedarar vil Far ha. 24Gud er ånd, og dei som tilbed han, må tilbe i ånd og sanning.» 25Kvinna seier til han: «Eg veit at Messias kjem», – Messias er det same som Kristus – «og når han kjem, skal han fortelja oss alt.» 26Jesus seier til henne: «Det er eg, eg som snakkar med deg.»